En kristen manns død

Kristne har et unikt forhold til sorg.

«For dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp», skriver Paulus mystisk nok til tessalonikerne på det greske fastlandet.

Sorg og seier. Det kan henge tett sammen i det kristne fellesskapet når ulykken først inntreffer. I ukens nummer skriver vi om 70 år gamle Jarle Dale fra Sotra utenfor Bergen. Han var kjent for sin dragning mot Herren og havet.

Natt til 10. mars forsvant han. I Korsets Seier prøver vi å formidle hva som skjedde, og hva som skjer i etterkant av en slik ulykke, hos de menneskene som kjente ham og var ham nær.

Øystein Vik, lederen på bedehuset der Dale var aktiv, formidler denne dobbeltheten som mange kristne kjenner seg igjen i på slutten av ukens midtenartikkel. Vik husker ordene som bibellærer John Hardang formidlet til forsamlingen kvelden før Jarle Dale forsvant:

«Når dere én gang hører at jeg ikke er her lenger, så ikke tenk at jeg er død, men at jeg har flyttet hjem til Jesus».

Det er en glede i sorgen som er til trøst, men kanskje også forvirrende i noen tilfeller. Når graven er tom og påskemorgen slukker sorgen, er det fortsatt lov å tenke på graven og dagen før – langfredag, da døden inntraff. Er det fortsatt rom for sorg i vår tro og teologi i kjølvannet av så ufattelige gode nyheter som seier over død?

Heldigvis viser Salmene til en Gud som leger dem som har et knust hjerte, og forbinder deres verkende sår. Rett før påske i fjor skrev pinsepastor Mark Wooton fra Tabernaklet, Haugesund om den kanskje mest undervurderte åndens frukt: Mildhet. Det ordet rommer medlidenhet, altså en Gud som lider med, som vil være med – også i denne delen av livet.

Samtidig er det betydelig hvile i påskebudskapet og korsets seier, der alt ender godt. Vi er lovet så mye, et evig himmelrike.

«For dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham.»

God lesning, og god påske, fra alle oss i Korsets Seier!