De gamle pinseledernes endetidsbudskap

Det var med undring jeg leste leserbrevet til Morgan Sørensen i KS 4. juni.

Han setter seg på sin høye akademiske hest og kaller læren om opprykkelse av menigheten før den store trengsel for forvrengt teologi, falsk lære og moderne forvirring. Og han karakteriserer de som forkynner dette som «opprykkelses-guruer» og skriftlærde som ikke forstår seg på skriften.

Jeg vedlegger en skjematisk framstilling av «Tidsaldrenes avslutning» og «Jesu gjenkomst», som er laget og forklart av ingen ringere enn T. B. Barratt. Barratt plasserer opprykkelsen av menigheten før den store trengsel.

Og siden det var Barratt som brakte pinsevekkelsen til Norge må det ha vært han som lanserte denne forvrengte teologi, falske lære, og er skyld i den moderne forvirring som har preget pinsebevegelsen i over 100 år. Ifølge Morgan Sørensen må da Barratt være selve sjefs-guruen som ikke forsto seg på Skriften.

Jeg har opp gjennom årene hørt/lest mange av pinsebevegelsens store forkynnere som Erling Strøm, Sverre og Morgan Kornmo, Thoralf Gilbrant, Emanuel Minos, David Østby, Arild Edvardsen, Charles Hansen m/fl. Disse forkynte det profetiske ord både til vekkelse og trøst.

De fleste av disse hadde vel ikke så mange akademiske grader som Morgan Sørensen, men talte med Åndens åpenbaring og kraft. Så langt jeg har registrert var det en allmenn teologi blant disse at menighetens opprykkelse vil skje før den store trengsel.

Læren om menighetens opprykkelse før den store trengsel er godt fundamentert i Skriften.

Hvis man følger litt med i det teologiske landskapet i dag, skjønner man at akademiske grader ikke er noen garanti for solid bibelforståelse. Morgan Sørensen er tydeligvis intet unntak her.

Hans forsøk på å forklare at menigheten skal igjennom hele den store trengsel virker forvirrende og dårlig fundamentert. Man behøver ikke være utdannet teolog for å se at Bibelen lærer at det er flere avdelinger i den første oppstandelse.

Læren om menighetens opprykkelse før den store trengsel er godt fundamentert i Skriften. Og dette hadde tydeligvis T. B. Barratt og de fleste store forkynnere i pinsebevegelsen sett. Å frembære andre synspunkter på denne lære må det selvsagt være rom for.

Men å karakterisere pinsebevegelsens grunnlegger i Norge, og de fleste andre store forkynnere i pinsebevegelsen, på en nedlatende måte som opprykkelses-guruer, skriftlærde som ikke forstår seg på Skriften, og som lanserer forvrengt teologi og falsk lære, burde ikke stå på trykk i KS.