Bevegelse kommer og går
Jesus var vel så opptatt av å sende mennesker som å samle dem.
Det passer meg ypperlig at kirken jeg er pastor for er del av en bevegelse. For meg er «bevegelse» mer enn et navn som formidler at vi ikke er et kirkesamfunn. Det er også betegnelsen på hva Jesus startet. Han samlet noen vanlige menn og kvinner, trente dem, fylte dem med Den Hellige Ånds kraft og sendte dem.
Den bevegelsen som Jesus startet, er her fortsatt! Når kirkebygningene holder stengt i denne koronakrisen, ser vi tydeligere bevegelsens styrke og omfang. Den kristne bevegelsen består av vanlige mennesker som er fylt av Den Hellige Ånd, og som gir Jesus videre. Mennesker som har et selvgående, personlig og engasjert trosliv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den kristne bevegelsen har gjennom historien vært under ulike typer politisk, militært og ideologisk press. Under press forsterkes den type disippelskap som Jesus trente for.
Kan det være at Gud minner oss om noe viktig i disse dager? Den kristne bevegelsen har nemlig ulik styrke og omfang rundt omkring i verden. Er det noe vi kan gjøre annerledes?
Kirkeledere bruker mye krefter på få folk til å komme til kirkene, og vi måler suksess ut ifra hvor mange vi samler. Vi fortsetter å gjøre det samme nå når vi strømmer gudstjenester, og gleder oss over høye seertall. Men måler vi de riktige tingene?
I begynnelsen av mars møtte
jeg den respekterte pastoren Ralph Moore i Foursquare, en pinseretning i USA. Hele 700 menigheter er resultat av hans tjeneste som begynte i 1971. Anslagsvis 220.000 mennesker går til gudstjeneste et eller annet sted i verden som følge av hans tjeneste. De fleste av dem aner ikke hvem han er.
Ralph Moore er mer opptatt av å sende, enn å samle. Derfor har han bestandig utfordret forbrukermentaliteten i kirken. Han bruker kreftene på å gjøre disipler etter Jesu modell: Trene vanlige mennesker til et selvgående, tjenende, deltakende og engasjert trosliv. I en slik disippelgjøring er ikke ordet «kom!» så viktig, slik mange av oss i den vestlige verden dessverre har lagt oss til. Nøkkelordet er «gå!» og slik fortsetter bevegelsen. Mulig vi har noe å lære.
