Å advare mot et liv i synd er alle troendes oppgave

Hva er det som ikke er «pekefinger»? Er det å avskaffe all forkynnelse om syndens bedrag og tro at Gud i sin grenseløse kjærlighet aksepterer alle i kristennavnet, uansett hvordan de lever?

Og da viser jeg til artikkelen som stod i Korsets Seier 6. August, skrevet av Knud Audestad, med tittelen: «Om å sette hverandre i båser».

Uten hellighet skal ingen se Herren (Hebr. 12: 14). Det er bare en vei å gå. Og det er å angre oppriktig, vende om, bøye kne, og be om å få fjernet synden i Jesu blod, og bli en ny skapning i Kristus. For da blir vedkommende frelst og reddet for evigheten.

Men da må folk også få høre diagnosen om seg selv fra Guds ord, og vende om. Det måtte jeg.

Det er en stor forskjell på en fordømmende pekefinger og en formanende advarsel mot å leve i synd, og formane folk, gjerne med tårer, og høy røst, om å vende om, for at folk ikke skal komme under Guds dom. Og de som forkynner dette er tidligere syndere som ble satt fri fra syndens lenker og bånd, uansett hva slags synd dette er. De var syndere som nå er frelst og bevart av Jesus, av bare nåde. Jeg kjenner til tidligere homofile som omvendte seg og ble satt fri i Kristus (som regjeringen omtaler som farlig og destruktiv).

Disse brenner for å nå de ufrelste med evangeliet. De formaner folk til å endre kursen i livet, mot Jesus, slik at de kan få legedom i Ham, og bli helbredet fra syndens ødeleggelser i livet sitt.

Å advare mot et liv i synd, og be folk om å vende om til Jesus, er alle troendes oppgave. Ikke bare en utvalgt gruppe. Det handler om å redde folk fra å ende i fortapelsen (Jakob 5: 19-20 og Esekiel 3: 18-21).

Og det å advare mot synd, og be folk vende om til Frelseren Jesus, er en utakknemlig oppgave. Ofte er dette helt umulig å gjøre uten å bli stemplet som mannen med pekefingeren. Jeg går alltid forsiktig fram når jeg kommer inn på dette temaet. Og likevel har jeg blitt stemplet som fariseer og hykler med pekefingeren. Noen ganger har jeg opplevd truende situasjoner på gata under evangelisering.

Du sier: «og tilgivelse trenger vi hver dag, hver eneste en av oss». Men hvordan kan det bli tilgivelse uten omvendelse? Og du sier: «Hvem kan si: «Jeg lever rett i alle ting. Jeg er uten synd?»

Den som har omvendt seg og blitt frelst, lever ikke i synd. Joda, vedkommende kan gjøre feil og falle i synd. Men det er noe helt annet. Neida, et Guds barn er ikke 100 prosent feilfri.

Men han/hun er da heller ikke lenger slave under synden. Det gamle syndelegemet er da korsfestet og død sammen med Kristus på korset. Dette er det indre Kristi gudommelige prosess som skjer i personen når vedkommende bekjenner dette ved å døpe seg ved full neddykkelse under vann (Romerbrevet 6, 7 og 8).

Hvis folk i en menighet ikke tåler forkynnelse om synd, fristelser, og hvordan unngå dette, syndens bedrag, omvendelse, nåde og Jesu Gjenkomst og derfor velger å forlate den, da er det deres problem.

Tror du løsningen er å avskaffe alt dette for å få folk til å komme til menigheten? Absolutt ikke! For da har vi et annet evangelium.

«Hvem kan si at: Jeg har forstått alt hva Bibelen sier?»

Hvor har du dette fra? Nei jeg har ikke forstått alt i Bibelen. For vi forstår stykkevis, fordi vi er ufullkomne mennesker (1. Kor. 13:9).

Jeg omvendte meg, ga livet mitt Jesus, og ble satt fri fra lenker.

Men det er viktige grunnprinsipper i hele Bibelen som ikke kan misforstås når du begynner å lese Guds ord. Dette er spesielt læren om synd, hva som er synd, omvendelse, Jesu Gjenkomst, og tilgivelse, og gjenopprettelse i Kristus, gjennom Hans blod på Korset. Disse tingene er nevnt hundrevis av ganger i hele Bibelen, og er lett å forstå av alle.

«Om å sette hverandre i båser» Ja vel. Vil du vite hvilken bås jeg tilhørte da, Knut? Samboerforhold, og porno.

Så jeg har absolutt ikke noe å skryte av. Men jeg omvendte meg, ga livet mitt Jesus, og ble satt fri fra disse lenkene. Det er dette som livet med Jesus handler om.