Den tredje vei – en avvei

Vi trenger et uredd KrF, som står støtt på kristne, bibelske, positive livsverdier også når disse er upopulære. Vi trenger et KrF som våger å stå på barrikadene når det blåser. Hvem vil skape et slikt KrF?

På 1990-tallet utformet Kristelig Folkeparti en overordnet tanke om at partiet skulle være blokkuavhengig. KrF skulle være en tredje vei i politikken. Sentrumsregjeringen beviste at tanken var god, mente mange, og «glemte» at denne regjeringen ble til i en svært spesiell situasjon. 20 år etter pendler KrF rundt sperregrensen. Har KrF fortsatt en oppgave?

I lokalsamfunn samarbeider KrF-ere med mange ulike grupper. Lokale forhold er ulike, så det er naturlig. Men for en regjering er det annerledes. Blokkuavhengighet har ikke fungert og bør parkeres. På grunn av dette har KrF fått merkelappen vingleparti. Dessverre med rette.

Tydelighet om hovedveien, er alltid nødvendig. Det er underlig at tanken om en tredje vei har fått leve i 20 år. I en bedrift hadde røde tall på bunnlinjen krevd nyorientering lenge før.

Etter krigen, da KrF ble landsdekkende, plasserte Nils Lavik og Erling Wikborg KrF tydelig i borgerlig leir, selv om man hadde klar sentrumspolitikk. I dag går Sosialdemokratiet tilbake både i Norge og på kontinentet. Hvorfor da slå lag med dem? Store grupper i Ap vil i tillegg ikke samarbeide med KrF.

Taktiske vurderinger er én ting, men grunnleggende ideologi må avgjøre. For KrF er familien viktig. Mor-far-barn er grunncellen i samfunnet. Dette er en biologisk sannhet som vår tid tukler med, men som vi ikke kommer forbi. KrF vil bygge samfunnet nedenfra. Avgjørelser må tas av familien eller så nær dem som mulig.

Jeg tenker også mer og mer på at vi mennesker må ta ansvar for eget liv. Vi kan ikke overlate det personlige ansvaret til det kollektive, selv om vi skal ha et godt sikkerhetsnett for dem som trenger det.

Blir gruppen som skal eller vil ha hjelp fra storfellesskapet for stor, bryter samfunnet sammen. Det er en reell problemstilling i dag.

Trenger vi KrF i dag? Ja, men ikke et hvilket som helst KrF. Vi trenger et KrF som tør si at moral er viktig. Dette er høyst relevant i disse metoo-tider, men må sies hele tiden. KrF må ikke la seg skremme hvis de kalles moralister. Metoo viser at samfunnet trenger moral. De ti bud er gode kjøreregler.

Vi trenger et KrF som snakker sant om familien. Som har et tydelig syn på abort og ekteskapet mellom mann og kvinne, og tar det fram når det er aktuelt. Som setter seg grundig inn i bioteknologien, for framover vil utfordringene fra bioteknologien gripe dypt ned i våre liv.

Vi trenger et uredd KrF, som står støtt på kristne, bibelske, positive livsverdier også når disse er upopulære. Vi trenger et KrF som våger å stå på barrikadene når det blåser. Hvem vil skape et slikt KrF? Men et utydelig KrF, har vi ikke bruk for.