Uavklarte makt-allianser
Halvannet år før neste stortingsvalg er de første prøveballonger med ideer og ønsker om framtidig regjeringssamarbeid sendt opp. Denne helgen vil Fremskrittspartiet nok en gang slå fast at de ikke kommer til å være støtteparti for en regjering de selv ikke deltar i.
Det er barehalvparten av partiene påStortinget som holder landsmøte hvert år. De øvrige sparer storsamlingene til valgårene når det skal fokuseres på valgkampstrategi og nye politiske programmer.
I mellomvalgårene får landsmøtene mest et preg av indremedisinske tiltak og statusgjennomgang. Da er det også naturlig at det settes fokus både på samarbeidet som har vært og det som eventuelt skal komme.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så langt harsamarbeidssignalene fulgt kjente mønstre: Arbeiderpartiet vil prøve å ta tilbake regjeringsmakten, gjerne med Kristelig Folkeparti på laget. Det rød-grønne samarbeidet er ikke lenger aktuelt i og med at SV har hoppet av i en situasjon der de er nødt til å konsentrere kreftene om å prøve å redde seg over sperregrensen. Igjen.
Høyre og statsministerErna Solberg vil gjerne fortsette å regjere sammen med Fremskrittspartiet og aller helst konvertere både Venstre og KrF fra støttepartier til fullverdige regjeringsmedlemmer.
Venstre vil regjeresammen med Høyre og KrF, uten Fremskrittspartiet. Men samtidig med atTrine Skei Grande snur ryggen til et fløyparti, vender hun blikket mot et annet og inviterer De Grønne inn i et samarbeid.
Regjeringens andre støtteparti, Kristelig Folkeparti, har ikke landsmøte i år. Men partiet er i gang med en strategiprosess med tanke på hvem de vil søke samarbeid med etter valget i 2017. Anbefalingene skal legges frem for landsstyret i november.
Samtidig avdekket NRKi februar i år at tre av fire fylkesledere i KrF synes det er blitt enklere å tenke seg samarbeid til venstre for sentrum. Det skyldes at SV-lederAudun Lysbakken i januar gjorde det klart at hans parti ikke vil gå til valg som del av et rød-grønt alternativ.
Mye er altså fortsatt usikkert når det gjelder framtidige maktkonstellasjoner. Kanskje blir samarbeidsstrukturene tydeligere om vi ser på hva det må samarbeides om.
Tre store, og tildels voldsomme, utfordringer peker seg ut: Effektive tiltak for å møte økende arbeidsledighet, ansvarlig oppfølging av den internasjonale klimaavtalen fra Paris og forsvarlige strategier for mottak og integrering av flyktninger fra Midtøsten, Afrika og Afghanistan.
Alle de tre sakene setter utgiftsiden av det norske statsbudsjettet under et betydelig press samtidig med at inntektssiden svikter med stabilt lave oljeinntekter. Dermed vil strenge prioriteringer i kommende budsjetter bli enda mer nødvendige enn de har vært for inneværende års økonomiske rammer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Spørsmålene blir da: Kan regjeringen holde løftet om ytterligere skattelette, og kan Frp fortsette i regjering uten å kunne innfri valgløftene?
