Perserrikets østligste provinser

«Dette hendte i Xerxes sine dager, den Xerxes som hersket over 127 provinser fra India til Kusj.» Imperiets østlige grense gikk ved Induselven. Xerxes var konge i Perserriket fra 486 til 465 før Kristus.

Da det persiske riket var på sitt aller mektigste, inkluderte det både dagens Afghanistan og Pakistan. Vi kan lese i Ester 1.1

Vi er vant til å høre at Gud åpenbarte seg i jødefolkets historie. Fra dem har vi profetiene, pakten, Guds ord og tempeltjenesten. Men Guds inngripen i perserhistorien, som fortelles i Det gamle testamentet, både fant sted, og ble fortalt langt utover Israels landegrenser.

At det var de perseriske ledere som opplevde jødenes Gud gjorde også sitt til at hendelsene ble gjenfortalt i alle rikets provinser, både i de nære, men også de aller lengst unna.

Et eksempel finner vi i Daniel 6.26-28, da Gud hadde reddet Daniel fra løvehulen: « Deretter skrev kong Dareios til folk og nasjoner og tungemål over hele jorden; Rikelig fred! Hermed gir jeg påbud om at overalt i mitt kongerike, så langt mitt velde når, skal folket frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, han blir til evig tid. Hans kongerike går ikke til grunne, hans velde er uten ende. Han berger og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden Han berget Daniel fra løvenes klør.»

På perserrikets tid var det dårlig med TV-kanaler og internett. For å distribuere kongens budskap brukte man derfor tolker og budbærere som reiste land og strand rundt for å formidle kongens budskap, også til de ytterste grensene av imperiet.

Min venn Jari, som leder den Evangeliske Allianse i Finland fortalte meg nylig om en vekkelse i Finland. Det er ikke en vekkelse blant finner, men blant afghanerne som bor i landet har ca. 10 prosent av dem tatt imot Jesus. Jari beskriver vekkelsen som «sannsynligvis den største kontingenten av kristne afghanere i Europa, ja kanskje i hele verden.»

På spørsmålet om hvordan denne vekkelsen foregår, svarer Jari at når man arrangerer møter på farsi i Helsinki-området, kommer det flere hundre mennesker. De som har kommet til tro inviterer med sin familie og venner, og det er stor etterspørsel etter evangeliet blant afghanerne som bor i landet.

- Hvordan vet dere at det er 10 prosent? spør jeg litt skeptisk. Da svarer Jari at de har bedt folk telle; telle hvem de kjenner som er til stede, og hvem de kjenner som ikke er til stede, men som de vet har tatt imot Jesus. Det er altså ikke noe statlig statistikkbyrå som har regnet ut hvem som har kommet til tro, men de troende selv som vitner om hverandres tro. Til felles har alle disse troende at deres opprinnelse er perserrikets aller østligste provinser.

Også afghanere i Norge har kommet til tro på Jesus. Og blant afghanerne som har reist til andre europeiske storbyer er det ennå flere Jesus-troende. Det drives til og med egne bibelskoler for mennesker på flukt fra perserrikets østligste provinser som har tatt imot Jesus i europeiske storbyer.

Det har riktignok vært stor flyt av folkeslag i de ytterligste provinsene av Perserriket gjennom tiden. Poenget mitt er allikevel dette; dersom perserkongene, på 500-tallet før Kristus, fikk spredd budskapet om den levende Gud helt ut til sine østligste provinser, hvor mye mer skulle det ikke være mulig for Guds folk i dag?

Jeg sier ikke med dette at vi skal være uvise eller uforsiktige, men fastholder at vi må fortette å be for de ytterste provinsene i perserriket, slik at Gud igjen kan åpenbare seg i deres historie. En slik bønn kan starte i Salme 68.6; Gud i sin hellige bolig er farløses far og enkers forsvarer. For blant afghanerne er det mange farløse og enker, etter fem tiår med vold, terror og krig, og det er mange som trenger en forsvarer.

Vi vet lite om hvordan Midtøsten kommer til å se ut i årene fremover. Vi har det profetiske ordet om enden som skal komme, men vi har også Guds løfte om at alle nasjoner og tungemål skal få høre evangeliet før Jesus kommer igjen. Så la oss følge Jesu råd om å arbeide mens det ennå er dag; Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg, (Johannes 9.4) for Jesus vet bedre enn noen andre at; Det kommer en natt da ingen kan arbeide.