Trump, falske nyheter og reelle valg

Så håper vi at reelle fake news ikke dukker opp i valgkampen.

Det amerikanske valget i fjor har satt fokus på en rekke spørsmål vi må forholde oss til, og samtidig også stilt spørsmål om troverdigheten til ulike aktører.

Falske nyheter eret nyord som har blitt populært i det siste, plutselig har en rekke norske politikere også begynt å snakke om falske nyheter, eller «fake news». Hva er egentlig dette?

I det som neppe kan ha vært et veldig bevisst øyeblikk definerte den amerikanske presidentenDonald Trump falske nyheter slik, «Alle negative målinger er falske nyheter.»

Så målinger og nyheter fra de samme organene er troverdige når de applauderer det han gjør, mens kritikk imøtegås med stempling som falske nyheter.

Dette blir falskt, feil og løgnaktig i seg selv, og det er en svært problematisk strategi. Den minner om holdninger i enkelte konspirasjonsmiljøer. Alt som kan tolkes/mistolkes til egen støtte er bra, all kritikk er usann gjennom det faktum at det er kritikk.

Jeg snakker ofte med ungdommer om ulike konspirasjonsteorier, her snakker vi om alt fra klassisk antisemittiske konspirasjonsteorier til vaksinefornektere og islamofobe forestillinger.

En grunnleggende del av dette handler om en enorm skepsis til mediene. Det i seg selv er helt ok pleier jeg å fortelle dem, ofte til deres overraskelse.

Problemet kommer først når man på samme tid er på grensen paranoid med tanke på skepsis mot de etablerte mediene, mens man godtar blindt det en gitt youtube-video påstår uten å stille et eneste kritisk spørsmål.

Eller at en godtar «alternative nyheter» fra ukjente avsendere hvor en ikke har noen sjekk i det hele tatt på kilder, hvem som står bak og hva slags begrunnelse de har for å spre nettopp den typen nyheter fremfor etablerte nyhetskanaler hvor man kjenner til journalisten og kan stille han til ansvar.

Selvsagt har nyhetsmedier sine vinklinger, og det kan være sunt å ikke godta alt som står skrevet i mediene helt ukritisk. Vinklingene kan stamme fra journalisten, redaktøren eller desken, eller for den saks skyld kildene som er brukt.

Dette kan man være skeptisk til, eller man til og med bør være skeptisk til det. Begås det overtramp kan en også klage dette inn om en mener det er feil fremstilt. Enten gjennomPFU organet, eller sende en høflig epost til journalisten. Overraskende nok kanskje er det det siste som har best virkning, ikke utskjelling.

Det er dog milevis fra en gitt vinkling til en sak, eller fokus på en gitt sak eller til og med hva slags utsnitt en velger på den ene siden, og regelrett løgn på den andre. Det er faktisk mulig å ha ulike vinklinger på mediesaker og ha ulike mediesaker som ulike medier fokuserer på, uten at man kan beskylde noen for å lyve.

Under den amerikanske valgkampen i fjor så vi imidlertid helt reelle «falske nyheter» som ble spredd i massevis. Det handlet både om saker som ble diktet opp og skrevet for å skape masse klikk og dermed mange annonseinntekter for en del driftige unge mennesker fra Balkan.

Her snakker vi om «nyheter» som påstander om en pedofiliring med base i kjelleren på en restaurant. Ren oppdiktning, men enkelte borgerverngrupper planla faktisk aksjoner mot restauranten på bakgrunn av dette. Så disse er på ingen måte uskyldige påstander.

Det var imidlertid også nyheter som ble sluppet helt bevisst for å skade en kandidat og hjelpe en annen med å vinne.Russlands innblanding på denne måten har gitt oss en skremmende innsikt i mulighetene en dedikert gruppe med store ressurser har til å påvirke helt reelle valg.

Det er ingen grunn til å tro at noe slikt ikke kan skje i andre land også. Vi har valg som kommer opp iFrankrike,Tyskland, og også her hjemme i Norge.

Finnes det et forsvar? Ja. dog, den eneste muligheten man har til å kjempe mot er ved å opplyse folk. Journalister må jobbe hardt for å bevare sin troverdighet, mens politikere må være seg sitt ansvar bevisst og ikke stemple det man ikke liker eller det man er uenig med som fake news. Så håper vi at reelle fake news ikke dukker opp i valgkampen.