Vold mot kvinner starter med menn

Hver tredje kvinne i verden blir i løpet av livet utsatt for vold fra sin partner. Første gang jeg hørte disse tallene var under FNs kvinnekonferanse i New York i fjor. Jeg fikk være med i Norges offisielle delegasjon for å diskutere hva vi kan gjøre for å fremme likestilling verden over. Mellom en serie av møter måtte jeg stoppe opp.

Hver tredje kvinne i verden blir i løpet av livet slått av sin partner. Jeg så på kvinnene rundt meg på konferansen. Hver tredje hadde kanskje blitt slått.

Jeg klarte ikke la være å se for meg nabolaget hjemme i Oslo, og husene jeg passerer på vei til jobb. I hvert tredje hus bor det kanskje en kvinne som en eller flere ganger har blitt slått. Det knyter seg i brystet, bare ved tanken.

Første gang jeg møtte problemet med vold mot kvinner var da jeg på 80-tallet kom til Etiopia som misjonær. En del vanskelige bibelvers hadde – og har – for mange etiopiere gitt grunnlag for å slå. Når det stod i Bibelen at Herren «tukter den han elsker», ble det av mange forstått som at å slå var en form for kjærlighetserklæring. I den nyeste bibeloversettelsen er «tukter» oversatt til å «vise til rette».

For både kvinner og menn i Etiopia ble volden på en bisarr måte sett på som en kjærlighetserklæring. Dersom mennene sluttet å slå, var det et tegn om at de begynte å gå lei av sin kone.

I Etiopia var ikke volden mot kvinner bare et problem, det var et problem for både kirka og samfunnet. Jeg husker spesielt godt en kone som sa tydelig ifra til sin mann. Mannen reagerte med å skyte sin kone. Hun overlevde, men mistet en brystvorte.

I kulturen ble en kvinne sett på som verdiløs, siden hun ikke lenger kunne bære frem barn. Etter tradisjonen skulle denne kvinnen dermed kastes til krokodillene for å dø. Dersom man sto opp mot volden, risikerte man altså sitt eget liv. Heldigvis ble det barbariske drapet stanset, men bare denne gangen.

Fortsatt er vold i hjemmet en av hovedårsakene til skader og død blant kvinner i hele verden. Og volden mot kvinner utgjør på verdensbasis en helsetrussel på line med hiv/aids eller kreft. Ofte er volden sterkt seksualisert og skaper alvorlige senskader.

Enten det er i New York eller Oslo, er trenden påfallende: Det er kvinner som snakker om vold mot kvinner.

Som mann på FNs kvinnekonferanse var det lett å høste applaus, fordi menn var en stor mangelvare. Sånn er det også på seminarer og møter om kvinner og likestilling her hjemme i Norge. Om du vil ta en stikkprøve kan du gå på et arrangement om likestilling. Sannsynligvis vil du se en sal full av kvinner, med noen få menn her og der.

Når det denne uka igjen er klart for FNs kvinnekonferanse i New York, er mitt håp at vold mot kvinner ikke lenger er en kvinnesak, men et samfunnsspørsmål vi alle må ta stilling til.

For det er i all hovedsak menn som slår. Ser man på verden under ett, viser tallene altså at en av tre kvinner har blitt slått av sine menn. I Norge er det om lag fem ganger flere kvinner enn menn som har opplevd vold fra partner. Og ser man på overnattingsdøgn ved krisesentrene var det i 2012 nesten 17 ganger flere bruksdøgn for kvinner enn menn. Kvinner som slår er et unntak. Menn som slår er så alt for ofte en regel.

Både i Norge og internasjonalt trengs det menn som står opp, og tar tydelig avstand til vold mot kvinner. Vi kan ikke slutte å snakke om uretten som begås i de mange lukkede rom – også her i Norge.

Derfor har vi et ansvar både som forsamlinger, menigheter, nabolag, organisasjoner og sivilsamfunn. Vi må snakke om vold mot kvinner, og vi må presse flere menn til å ta tydelig avstand fra den store uretten mot verdens kvinner. Vi må møte opp på seminarer, vi må gå i demonstrasjonstog og viktigst av alt: Menn må slutte å slå.

For det er dessverre ikke mulig å stanse volden mot kvinner uten å ha menn på laget.