Bak moskeenes lukkede dører

Et norsk demonstrasjonstog til støtte for en drapsmann som har myrdet en politiker.

Denne uken ble den fjerde episoden avdansk TV2s dokumentarserie om landets islamske miljøer sendt. De danske journalistene har brukt omstridte arbeidsmetoder for å komme på innsiden av de ofte lukkede sammenhengene. De har operert både med falsk identitet og med skjult kamera og mikrofon.

Dansk TV2 har forsvart metodene med at de har vært nødvendige for å avsløre forhold av stor samfunnsmessig betydning. Forhold som offentligheten ellers ikke ville ha fått innsikt i. TV2 har påvist en lang rekke ekstreme og lovstridige forhold i de åtte moskeene som har fått hemmelig besøk.

Spesielt er kvinnesynet i moskeene sjokkerende. Mishandlede kvinner blir oppfordret til å ikke gå til politiet. De formanes til å akseptere at mannen deres tar seg en eller flere ekstra koner. Det forkynnes at den rette straffen for utroskap er steining, alternativt pisking. Gifte kvinner har ikke rett til å si nei til sex. I serien avsløres det også at det finnes sharia-råd i Danmark som avgjør om muslimske par skal få lov til å skille seg.

Barn skal slås, dersom de ikke har lært å be til Allah før de har fylt 10 år. Og muslimske barn bør heller ikke gå i bursdagsselskap til danske unger.

I serien dokumenteres det også hvordan moskeenes imamer spiller en rolle i utnyttelsen av de danske reglene for asyl og sosiale ytelser. Seerne blir vitne til hvordan imamer gir råd om å lyve for å skaffe seg offentlig betalt leilighet eller andre sosiale goder de egentlig ikke har rett på.

Er forholdene de samme i Norge? Det er ikke helt lett å vite. Lignende journalistiske metoder har bare vært brukt ved en anledning mot imamer i Norge. Men den gangen - helt tilbake i 2000 - avslørte Kadra at norske imamer forsvarte kjønnslemlestelse av somaliske jenter. Utad hevdet de at de var imot denne blodige praksisen. Men bak de lukkede dørene og uvitende om det skjulte opptaksutstyret, oppfordret de til den samme omskjæringen av jenter som de offisielt var imot.

Kanskje fikk vi likevel en pekepinn om ekstremismens norske utbredelse sist søndag.Da demonstrerte et sted mellom 100 og 150 norske muslimer, de fleste norskpakistanere, utenfor den pakistanske ambassaden i Oslo til støtte for en nå henrettet drapsmann.

LivvaktenMumtaz Qadri tok i 2011 livet av personen han var satt til å beskytte, guvernørSalman Taseer. Guvernøren hadde tatt til orde for å fjerne dødsstraffen for blasfemi iPakistan. Og han hadde særlig engasjert seg til støtte for den kristne pakistanske kvinnenAsia Bibi, som sitter på dødscelle der i landet anklaget for å ha hånetprofeten Muhammed.

Denne saken har dessverre fått altfor liten oppmerksomhet. Tenk litt på dette: Et norsk demonstrasjonstog til støtte for en drapsmann som har myrdet en politiker. Den demonstrasjonen har fått langt mindre pressedekning enn de små obskure, marsjene tilPegida ogOdins soldater. Den norskpakistanske marsjen var faktisk en demonstrasjon til forsvar for bruk av vold, i motsetning til de to nevnte andre organisasjonene.

En av de som støtter søndagens demonstrasjon, som altså først og fremst er en markering av støtte til dødsstraff for blasfemi, er imam Nehmat Ali Shah. Han er øverste åndelige leder ved en av de største, eldste og tilsynelatende mest moderate moskeene i landet,Central Jamaat-E Ahl-E-Sunnat-moskeen i Oslo.

Det er en moské som det offisielle Norge ved flere anledninger har vært med å kaste glans over. Så sent som i oktober i fjor hadde moskeen kulturministeren på besøk. Også kronprins Haakon har nylig vært der.

Men hva er det egentlig som pågår når dørene lukkes i denne Oslo-moskeen? Noen vil huske at samme imam Nehmat Ali Shah, som for øvrig ikke snakker norsk, har vært i det offentlige søkelyset før. Han er nemlig mannen bak uttalelsene som skapte oppstandelse for noen år siden, om at norsk presse er styrt av jødene. Og at jødene blir forfulgt fordi de er «et urolig folk i verden».

Hvilke andre barbariske, islamske lovpåbud ved siden av henrettelse av blasfemikere er det egentlig de støtter i denne og andre norske moskeer? Her bør norsk presse åpenbart la seg inspirere av de danske kollegenes journalistiske skup.