PÅMINNELSE: Sebastian Staksets historie er ikke bare en vakker fortelling om hvordan et skakkjørt liv kan komme på rett kurs i møte med verdens frelser. Det er også en påminnelse om at vi alle trenger nåde - og at vi alle kan få nåde, skriver Dagen på lederplass.  Foto: Bjørn Olav Hammerstad

Et sterkt vitnesbyrd

mandag 8. oktober 2018

Lederartikkel

Sebastian Staksets historie forteller om kraften i evangeliet.

Intervjuet med den straffedømte rapperen Sebastian Stakset (32) i lørdagens Dagen var en sterk påminnelse om kraften i evangeliet. Med artistnavnet Sebbe Staxx var han en av Sveriges mest populære gangsterrappere.

Men bak et hardt og tøft ytre, gjemte han et såret og fortvilet indre. Kriminalitet, narkotikamisbruk og selvmordsforsøk var noen av de mørke hemmelighetene.

Første gang Stakset havnet i fengsel, var han bare 20 år gammel. Siden har han sittet til sammen fem år bak murene. Nå reiser han rundt i Skandinavia som evangelist og forteller om sin egen vei ut av mørket og inn i lyset.

Når vi får anledning til å følge ham på besøk i Ullersmo fengsel, kommer vi på en spesiell måte i berøring med hva Guds nåde er. Den er ufortjent og gratis, en gave gitt i den dypeste kjærlighet, med en umåtelig høy pris.

Få vil være uenige i at kriminelle kan ha bruk for tilgivelse fra Gud og i alle fall fra mennesker. De som har påført andre tap, skade og lidelse, ja, til og med døden, har gjort noe galt og fortjener straff. Men grunnleggende sett er ikke disse menneskene nødvendigvis ondere enn andre.

Forutsetningene og erfaringene våre har de fleste av oss høyst begrenset kontroll over. Egne valg som har hatt mer dramatiske følger enn forventet, kan også føre til at mennesker ender opp med å gjøre grusomme ting de ellers aldri ville vurdert.

Dette skriver vi ikke for å bagatellisere kriminalitet og onde handlinger, men for å realitetsorientere oss alle. Ingen av oss vet hva vi kunne stelt i stand hvis bakgrunnen eller livsopplevelsen vår hadde vært helt annerledes.

Som en kristen erfaren sjelesørger uttrykte det: Han hadde aldri møtt noe menneske som hadde begått noen synd som han selv ikke kunne begått, gitt de rette forutsetningene. Og denne sjelesørgeren hadde også møtt tunge kriminelle.

I forkynnelse og annen kristen formidling er det verken klokt eller rett å stemple alle mennesker som kriminelle. Men vi bør minne både oss selv og hverandre på at potensialet til ondskap - den syndige naturen - bor i oss alle.

Utslagene er forskjellige, men grunnproblemet er det samme. Og det er den syndige naturen som er vårt felles problem når vi skal stå til ansvar for en hellig Gud.

Derfor er ikke en reportasje som den om Sebastian Stakset, bare en vakker fortelling om hvordan et skakkjørt liv kan komme på rett kurs i møte med verdens frelser.

Det er også en påminnelse om at vi alle trenger nåde - og at vi alle kan få nåde. Man behøver ikke å kjempe med narkotikamisbruk, kriminalitet og selvmordsforsøk for å ha skjulte hemmeligheter.

Stakset er forbilledlig tydelig på at omvendelsen har konsekvenser for hvordan han lever i dag. Å leve som kristen innebærer å leve i lyset, og da må vi stadig vende oss bort fra mørket.

En kristen forfatter påpekte slående at den skjulte synd enten er menneskets største lykke eller ulykke. Det avhenger av hvem som skjuler den - vi selv eller Gud.

Knapt noen kristen formidling er sterkere enn et ærlig vitnesbyrd fra en tilgitt synder. Den som oppriktig kan vitne om at livet er blitt forvandlet av det Jesus har gjort gjennom sitt liv, sin død og sin oppstandelse, kan ikke lett avfeies med argumenter.