Skriften alene?

Guds eget ord passer ikke inn i noen tids tankegang. De er ord som ikke oppkom i noe menneskes hjerte. Skriften er åpenbaring av det vi ikke kunne tenke oss til.

Mange spør seg om det er mulig, for det er jo så mange tolkninger. Derfor mener mange at vi må ha noe i tillegg som kan forklare Skriften. Noen ser til teologiske professorer, andre til biskoper og kirkemøter, andre igjen til kirkefedrene i kirkens første århundrer.

Den romersk-katolske kirke mener at man må ha tradisjonen som tolkningsnøkkel med paven som den endelige autoritet, ham de har gitt tittelen Kristi stedfortreder.

Reformasjonens teologer forkynte at Kristus ikke trengte noen stedfortreder ettersom han er den oppstandne som fortsatt lever og virker i sin kirke. Skriften alene, Ordet alene er dypest sett Kristus alene fordi det er han som er Ordet.

Ordet som både ble menneske og menneskeord. Levende ord som skaper hva de nevner også når de blir lest under en gudstjeneste, under husandakten eller på en mobiltelefon på bussen.

Det er Kristus selv som taler, Ånden bærer hans ord inn i våre hjerter så de kan gi oss syndenes forlatelse og evig liv. Det handler derfor ikke om hvordan vi forstår Skriften, men hvordan Skriften forstår oss. Hvordan Kristus handler med oss gjennom sitt ord.

Vi snur tingene helt på hodet når vi er så opptatt av å putte bibelordene inn i våre snevre forståelsesrammer som om Bibelen bare er mennesketanker, menneskers referater, menneskelige erfaringer osv.

Slikt er jo bare ord som er begrenset av vår fornuft og tidens tankegang. Bedre blir det ikke når man hevder at vi har funnet ny kunnskap i vår tid som ikke har grunnlag i Bibelen.

For Guds eget ord passer ikke inn i noen tids tankegang. De er ord som ikke oppkom i noe menneskes hjerte. Skriften er åpenbaring av det vi ikke kunne tenke oss til.

Den bærer Guds levende ord inn i vår tid for å rive oss ut av vår egosentriske menneskelige tankeverden og åpne for oss en virkelighet vi ikke har kontroll over. Lede oss inn i et landskap ingen mennesker har kunnskap om uten gjennom Guds åpenbaring som bare finnes i Skriften.

Det kan nok være interessant hva ulike teologer kan komme på av kreative fortolkninger, men så lenge de tenker at teo-logi bare er menneskers lære/ tanker om Gud - så er deres tolkninger heller ikke noe mer enn det.

Men dersom en med den kristne kirke siden apostlenes dager betrakter teo-logi som Guds lære/tanker, så kan teologene etter å ha gransket Skriften ydmykt på kne – videreformidle den åpenbaring som er gitt av Gud selv.

Det er bare i Den Hellige Skrift vi finner denne åpenbaringen, vi har ingen andre kilder. Den er den eneste sikre kilde til kunnskap om Gud og hans frelse både for teologiske professorer og konfirmanter.

Bare Skriften gir et fast punkt vi kan vurdere alt annet etter, og et urokkelig fundament for troen. Ånden har lagt sin visdom og alle hemmeligheter inn i Ordet.

Ut fra Skriften kan en bedømme alle andre bøker, skriver Luther, for selv om den er skrevet av mennesker, er den fra Gud. «Den som vil høre Gud tale, han lese den Hellige Skrift», sa han.

Derfor kunne han også fremfor keiserens domstol frimodig si:

«Dersom jeg ikke med argumenter fra Den hellige skrift eller med alminnelige, klare og innlysende grunner og argumenter blir overbevist og overvunnet — for jeg tror hverken på paven alene eller på konsilene alene, ettersom det ligger åpent i dagen at de ofte har tatt feil og vært uenige seg imellom — og fordi jeg er overbevist av de ord som jeg har trukket frem og min samvittighet er tatt til fange av Guds ord, så hverken kan eller vil jeg tilbakekalle noe.»

Han følte seg ikke særlig høy i hatten der han stod. Han tenkte at mange nok var klokere enn ham – men ingen kunne tilrettevise ham ut fra Skriften.

Det er menigheten i Berøa som er vårt forbilde, de som gransket daglig i Skriften for å sjekke at det Paulus forkynte dem stemte med det som stod skrevet. (Apg 17:11)

(Den som vil lese mer om dette henvises til boken «Guds Ord det er vårt arvegods» Lunde forlag 2017 som snart er å få kjøpt).