Muslim ber om hjelp til kristne i Irak

Thee-Yezen Al Obaide ønsker dialog med norske kristne for å hjelpe irakiske kristne som har mistet sine hjem.

– Kanskje Den norske kirke kan etablere en brakkeskole, hvorfor ikke? Det skal ikke mye til, og koster lite å drive. Kanskje de kan få lokale nonner til å jobbe frivillig som lærerinner, sier Thee-Yezen Al Obaide.

Dagen skrev om den muslimske førskolelærerstudenten i januar. Han er kjent for å ha tatt initiativ til demonstrasjoner mot både Den islamske staten i sommer og marsjer mot Pegida i Oslo i vinter.

Han er moderat sunnimuslim og brenner for å skape fred mellom religioner og folkegrupper.

Ved månedsskiftet mars-april var Al Obaide på en tidagers reise til Erbil, den største byen i det kurdiske området i Irak, sammen med to bekjente og medaktivister fra miljøet i Oslo.

Han er sterkt grepet over møter med familier som bor i flyktningleire eller forlatte, halvferdige hus.

– Se hvordan de bor, sier han og viser fram bilder på en pc av mursteinshus uten vinduer, med primitive sanitære forhold.

– Men det sterkeste møtet var med små barn i skitne klær som tigget og tryglet om penger på gata.

– Det knuste meg, jeg måtte bare snu meg og gå. Du skulle sett en liten gutt som kysset meg på hendene og føttene, og holdt fast rundt beina mine. Det var tungt å se. Han skulle heller ha sittet på skolebenken, sier Al Obaide.

Han tørker tårer og blir beveget flere ganger i intervjuet.

Trusler og hjelp

Al Obaide dro til Irak for å få bedre innsikt i hva som har skjedd der. Han hadde hørt et rykte om at muslimer skal ha truet sine kristne naboer til å reise fra sine hjem i blant annet Mosul.

– I 1500 år har kristne og muslimer levd sammen i Mosul. Jeg kunne ikke tro at muslimer brukte trusler mot de kristne naboer. Pappa har vokst opp i Mosul, og jeg vet hvordan de er der.

Gjennom en kristen, irakisk venninne fikk han kontakt med fader Daniel al-Khory i St. Elias kaldeisk-katolske kirke i Ankawa-distriktet i Erbil.

– Presten hadde mange vonde historier å fortelle, men også noen gode, der muslimer ofret sine liv og hjalp kristne. Noen kristne leverte gull og verdisaker til muslimske naboer før de dro. Siden kom naboene reisende og leverte tingene til dem.

Prestens bønn

Den kaldeisk-katolske kirken i Erbil tok i mot mange flyktninger i fjor da de forlot sine hjem for å unnslippe Den islamske staten (IS), slik Dagen tidligere har skrevet. Nå bor mange på plassen utenfor kirkebygget.

– Barna har ikke sjanse til å få skolegang. 14-åringer starter å jobbe for å skaffe penger til familien. Barna har mareritt hver dag, kvinnene gråter fordi har mistet alt, og menn bekymrer seg for å skaffe arbeid, forteller fader Daniel til Al Obaide i et filmklipp Dagen har fått.

Han ber kristne i Europa om hjelp og støtte til de kristne som lever i Kurdistan.

– Vi er en minoritet og regjeringen tar ikke ansvar for oss. Vi vil ikke miste vår eksistens her. Vi ber om beskyttelse som kristne og hjelp til å få et trygt tilfluktssted, der vi alle kan leve i fred. Folk ber ikke om mat, men om å få leve vi fred, sier fader Daniel i filmen.

Ønsker dialog

Budskapet går sterkt inn på Al Obaide.

– Det var ikke lett å ikke bli rørt. Kristne må høre på denne mannen. Det er ikke så mye jeg kan gjøre, men jeg kan formidle dette og reise tilbake.

– Hvorfor henvender du deg til kristne om situasjonen for kristne i Irak?

– Jeg håper at norske kristne ser at det er mange muslimer som bryr seg og snakker om det, men dessverre kommer det ikke så mye fram. Jeg er veldig engasjert i dette og er villig til å ofre studiene. Folk driver med mye annet og har ikke kapasitet, de er ikke like gale som meg.

– Mitt budskap til kristne er at de må hjelpe meg å hjelpe. Vi kan samarbeide, jeg kan virke som guide, tolk, you name it, så jeg får bidratt med noe.

– Hva sier dine muslimske venner om engasjementet ditt?

– Jeg har snakket med muslimske organisasjoner om å drive innsamling for veldedighet og reise tilbake, men har ikke kommet så langt. Vi må gjøre det på en ryddig måte, sier Al Obaide.

Norskiraker

Al Obaide er norskiraker med en fot i hvert land og kultur og er opptatt av å bygge forståelse for begge sider.

– Folk blir litt irritert når jeg sier jeg vil hjelpe minoriteter, men om jeg som iraker ikke gjør det, hvem skal da gjøre det?

Det siste året har han engasjert seg mot radikalisering og ekstremisme, men han føler det ikke er nok.

– Vi må komme med humanitær hjelp. Kristne trenger hjelp, da henter jeg hjelp fra kristne. Sunnimuslimer trenger hjelp, da henter jeg støtte fra sunnimuslim. Folk må få et personlig forhold til det som skjer. Kanskje finner vi noe til felles, sier studenten.