– Må danse alfabetet eller høre på bibelvers
Leder i Oslo Unge Høyre er skuffet over at det er liten åpning for nye typer friskoler.
Jenny Clemet von Tetzschner kritiserer egen regjering for at de ikke gjør så store forandringer i friskoleloven som hun håpet og som ligger i regjeringserklæringen.
– En elev som ikke finner seg til rette i offentlig skole må enten danse alfabetet eller høre på bibelvers for å gå på friskole, sa von Tetzschner fra talerstolen under Høyres landsmøte i helgen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Forslaget til endring i friskoleloven ble lagt frem for Stortinget av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i slutten av mars. Det er gjort mindre endringer i regelverket. I regjeringserklæringen heter det at det skal åpnes for flere friskoler, og at det er kvalitet og innhold som skal avgjøre om de blir godkjent.
– Si ja!
Clemet von Tetzschner ville hatt langt større endringer og er ikke fornøyd med at det er religiøse og pedagogiske alternative skoler som kan få godkjenning og offentlig støtte.
– Kunnskapsministeren hadde ikke tenkt å gjøre så store endringer. Friskoler skal fremdeles være forbudt så lenge det ikke er en friskole som Torbjørn selv liker, sier Clemet von Tetzschner.
Hun vil ha en langt større åpning for nye typer skoler.
– La barna med spesielle talenter eller utfordringer, eller barna som ikke finner seg til rette på skolen få et alternativ. Si ja til hver eneste friskole som kan lære barna det de trenger, selv om du ikke liker den selv, sa Clemet von Tetzschner henvendt til Røe Isaksen.
Hun fikk støtte fra ordførerkandidat Tom Georg Indrevik fra Fjell Høgre.
– Her har vi ikke gjort jobben vår og fulgt opp politikken vi selv har vedtatt. Vi fikk nei til realfagsgymnas fra regjeringen. Jeg er skuffet. Men vi har noen år igjen, sa Indrevik.
Moderat forslag
– Nå skal vel alle elever innom et bibelvers i ny og ne i RLE, svarer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) når Dagen ber han svare på Clemet von Tetzschners kritikk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vi åpner for flere typer skoler, ikke bare religiøse og pedagogiske alternativer.
I forslaget som ble lagt frem i mars åpnes det for to nye kategorier friskoler: videregående opplæring i yrkesfaglig opplæringsprogram og særskilt profil innen realfag, språk, kunst og kultur.
– Men åpningen er ikke stor nok, mener Clemet von Tetzschner?
– Høyres primærstandpunkt er at det ikke er type skole som skal avgjøre om man får godkjennelse, men kvalitet og innhold i skolen. Nå har vi lagt frem et moderat forslag som sikrer foreldreretten og gir kommunene mulighet til å ha innsigelser.
– Hvorfor har dere valgt å legge frem et moderat forslag?
– Det er et bredt forslag som står seg over tid. Jeg er veldig komfortabel med det, og slik skaper vi forutsigbarhet for friskolene.
– Burde kjempet mer
– Det kan jeg forstå, sier Clemet von Tetzschner til Dagen.
Hun mener likevel at Høyres statsråd burde kjempet mer for primærstandpunktet først, og ikke lagt frem et moderat forslag for Stortinget.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det er synd at denne løsningen kan bli liggende i ti eller 30 år, og at vi faktisk gir opp vårt primærstandpunkt. Jo flere friskoler, jo bedre, sier jusstudenten.
– Vil ikke det uthule den offentlige skolen?
– Det er veldig få elever som velger friskole. Det vil det også være i fremtiden. Elevene er ikke like, og politikerne må ikke legge opp til at alle skal være like, sier hun.
Forslaget til ny friskolelov ligger nå i Stortinget, hvor regjeringen håper på støtte fra KrF.
– Vil KrF støtte forslaget til justeringer i friskoleloven som ligger i Stortinget, KrFs skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand?
– Vi har ikke behandlet det i stortingsgruppen ennå, men vi vil være konstruktive i prosessen som ligger foran oss. Vi er veldig tilfreds med at departementet har lagt opp til en moderat lovendring, nettopp for å få en lov som kan stå seg over tid og overleve et eventuelt regjeringsskifte.
– Forstår du von Tetzschners bekymring om at elever må danse alfabetet eller lytte til bibelvers for å velge en annen skole enn den offentlige?
– Jeg har forståelse for at en som ønsker seg Høyres politikk kan være skuffet. Samtidig tror jeg Røe Isaksen har gjort en klok vurdering, sier Tyvand.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han understreker at hans utgangspunkt er annerledes enn Unge Høyres: KrF vil ha en friskole basert på foreldres rett til å velge utdannelse etter sin religiøse, moralske eller filosofiske overbevisning.
– Privatskoler som ikke utgjør et alternativ, kan ikke knyttes til foreldreretten, sier han.
Friskolelov
Et forslag til endringer i friskoleloven ble sendt Stortinget i mars.
Det er det foreslått at loven endrer navn fra privatskoleloven til friskoleloven. Bakgrunnen er at man ønsker et tydeligere skille mellom private skoler som har rett til statstilskudd og private skoler som ikke har det.
Det åpnes for to nye kategorier friskoler: videregående opplæring i yrkesfaglig opplæringsprogram og særskilt profil innen realfag, språk, kunst og kultur.
Forbudet mot å ta utbytte skjerpes.
