Vraker tradisjonell norskundervisning
- Det er ikke noe feil med hodene til de som kommer på norskundervisning, sier norsklærer for arbeidsinnvandrere, Jan Ekhorn. Han dropper pugging av grammatikk og terping på verb og er strålende fornøyd med resultatet.
Dagen fortalte nylig om spanske Alejandro Figueres Munoz (28) som lærte norsk i løpet av et 33 dager langt språkkurs på Nordic Senter i Alicante tidlig i år.
I mars flyttet han til Norge, og nå underviser han ingeniørstudenter på Høgskolen i Oslo og Akershus - på norsk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Synger og spiller
En språkopplæringsmetode som kan minne om språkbadet som Figueres ble utsatt for, heter « suggestopedi» (se faktaboks).
- Vi kaller det ikke språkbad, men det er jo det det er, sier Lisa Hartmark til Dagen.
Sammen med kollega Barbro Thorvaldsen er hun blitt utdannet i metoden av grunnleggeren Georgi Lozanov, en hjerneforsker og psykiater fra Bulgaria.
Ved hjelp av alle sanser og et mangfold av virkemidler lærer deltagere et nytt språk. Musikk, kunst, sanger, rap, spill, dekorative plakater med grammatikk, rollespill, humor og bevegelse blir tatt i bruk i prosessen med å gi elevene en motiverende og systematisk språkinnlæring. Hovedfokuset er på dialoger og målet er å fremme en rask, dagligdags kommunikasjon.
Unge og voksne
I regi av Karrieresenteret i Lofoten er suggestopedi i høst blitt innført som ny innlæringsmetode for arbeidsinnvandrere. Jorunn Strømsvåg, leder og karriereveileder forklarer at senterets målgruppe er unge og voksne som befinner seg utenom skolesystemet. Stadig flere arbeidsinnvandrere er blant disse.
- I motsetning til bosatte flyktninger har ikke arbeidsinnvandrerne krav på norskopplæring, men det er viktig at de får et tilbud slik at vi bedre kan nyte godt av deres kompetanse. Vi hjelper dem med å sende inn vitnemål fra hjemlandet for å få norsk godkjenning, og mange ønsker seg et norsk fagbrev. Da er språket alfa og omega, forklarer Strømsvåg. Gjennom opplegget ved Karrieresenteret får arbeidsinnvandrerne intensiv språkopplæring ispedd bransjenorsk og karriereveiledning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Strømsvåg forteller at den første eleven fra Latvia allerede har meldt seg opp til eksamen før jul med tanke på norsk fagbrev som bilmekaniker.
- Hvis arbeidsinnvandrerne skal sikre seg en trygg karriere i Norge, er de nødt til å snakke godt norsk.
Har tatt flere kurs
Det samme tenker spanske Mai Guijarro. Hun besøkte Lofoten for første gang for fire år siden, falt pladask for stedet og ble værende.
- Jeg elsker Lofoten, sier hun.
Guijarro begynte på en psykologiutdannelse i Barcelona og har fullført det som tilsvarer en bachelorgrad. Hun har ikke fast arbeid, men vikarierer som spansklærer på Stamsund Dag- og velferdssenter samtidig som hun er jobbsøkende. Spanjolen har tatt flere norskkurs, men det er først nå, etter suggestopedimetoden at hun klarer å forstå språket.
- Dette er det beste kurset. Vi lærer mens vi praktiserer morsomme aktiviteter. Vi får en positiv følelse og da husker vi bedre etterpå, sier hun.
Guijarro ble så imponert over metoden at hun drømmer om å undervise i spansk ved hjelp av den.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jeg tenker at jeg kan bli suggestopedilærer og har skrevet en liten bok som jeg skal bruke på mitt neste spanskkurs, forteller hun.
Guijarros lærer, Jan Ekhorn er også i fyr og flamme. Klassen hans består hovedsaklig av arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa som skal møtes tre ganger i uken over en periode på tre måneder.
- Jeg brenner for metodikken, sier Ekhorn.
Dropp pugging og tavle
I dag lærer innvandrere norsk over to år. Norsklæreren mener det bare er tull å tro at en trenger to år for å lære språket.
- Det er sløsing med ressurser. Det er ikke noe feil med hodene til de som kommer på norskundervisning. Denne metoden er bare mer effektiv.
Ekhorn har erfart at det er viktig å bruke språket aktivt med en gang. Han mener den vanlige pedagogikken i norskopplæringen må vike:
- Du må gi slipp på en del av det du har lært tidligere, som pugging av grammatikk, terping på verb, tavleundervisning og testing av elevene slik en gjør i vanlig norskopplæring.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mimet seg til nytt språk
Kollega og leder for Karrieresenteret i Lofoten, Jorunn Strømsvåg fikk selv være med på et fire dagers forkurs i suggestopedi for å få demonstrert hvordan det fungerer. I opplegget lå det at hun måtte lære seg portugisisk.
- Jeg har aldri vært på et så artig kurs før. Det var sang og musikk, miming og fliring. Jeg hopper vanligvis ikke frem for å mime, men det gjorde jeg på dette kurset, ler Strømsvåg. I løpet av kurset lærte hun 400 gloser:
- Etter fire dager fikk vi et ark på portugisisk og jeg skjønte alt.
Snakker første dag
Etter forkurset bestemte Stømsvåg og Ekhorn seg for å jobbe for å få kurset til Lofoten med Lisa Hartmark og Barbro Thorvaldsen som fagansvarlige gjennom Høgskolen i Buskerud. Nordland fylkeskommune var med på notene og dekket kurset for språklærere og lærere for minoritetsspråklige i Lofoten. Ekhorn ble med på det ettårige programmet.
- Det er en styrke at så mange her kan metodikken, sier Strømsvåg. Hun tror det vil føre til store endringer om noen år og at den toårige opplæringen kan være avleggs.
- Etter den suggestopediske metoden begynner elevene å snakke allerede første dag. Tenk hva en kunne gjort i den norske skolen når elevene skal lære engelsk og tysk, utbryter hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Strømsvåg og hennes kolleger brenner for at suggestopedi skal tas i bruk i Lofoten, og har påtatt seg oppgaven med å «gå foran og vise vei». Hun tror de som bruker den aldri vil gå tilbake til den gamle metoden.
- Selv om mange lærere deltok på kurset er det en bøyg å få satt metoden i system, innrømmer hun.
Full liste
Lisa Hartmark er enig.
- Å innføre nye tanker i norsk språkopplæring er krevende. Vi har strevd veldig. Det er vanskelig å gjøre noe på undervisningssiden i Norge. Den er så tradisjonell.
Kanskje er det i ferd med å snu. Når Ekhorn er ferdig med testgruppen må han nemlig pent belage seg på å starte opp et nytt kurs.
- Uten å ha gjort noe som helst har jeg allerede en full liste med folk som vil delta på kurset. Jeg er overbevist om at de ikke kommer fordi jeg er flink, men fordi metoden er god. Dette er jungeltelefonen.
SUGGESTOPEDI
Grunnlagt av Georgi Lozanov, en hjerneforsker og psykiater fra Bulgaria.
Ved hjelp av alle sanser og et mangfold av virkemidler lærer deltagere et nytt språk.
Musikk, kunst, sanger, rap, spill, dekorative plakater med grammatikk, rollespill, humor og bevegelse blir tatt i bruk i prosessen med å gi elevene en motiverende og systematisk språkinnlæring.
Hovedfokuset er på dialoger og målet er å fremme en rask, dagligdags kommunikasjon.
Lisa Hartmark og kollega Barbro Thorvaldsen er utdannet i metoden av Lozanov. De arbeider for å utvikle suggestopedimetoden i Norge, blant annet som fagansvarlige for kurs som tilbys gjennom Høgskolen i Buskerud.
UNESCO evaluerte metoden allerede i 1980. I rapporten ble undervisningsmetoden anbefalt i språkopplæringen for alle grupper, inkludert innvandrere, analfabeter og undervisning av personer med dysleksi.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
