GOSPELGLEDE: Rune Larsen var en av pionerene innenfor norsk gospelmusikk, blant annet som korleder. Få år etter at han ble kristen, ble han preget av Jesusvekkelsen.

– Like tydelig på bekjennelsen i dag

Artist Rune Larsen ble kristen i 1969, da han var i starten av 20-årene. Et par år senere kom Jesusvekkelsen for fullt. På denne tiden ledet han koret Gospel i Biskopshavn kirke i Bergen.

– Mitt første møte med Jesusvekkelsen var da jeg traff en misjonær fra Children of God på gaten, forteller Larsen til Dagen.

LES: Tilbake til Jesus-vekkelsen

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sekteriske trekk

I en helt tidlig fase ble denne amerikanske bevegelsen en viktig inspirasjon for deler av Jesusvekkelsen, men etter hvert ble den stadig mer omstridt i Norge. En av årsakene var bruk av strenge kontrollmekanismer. Etter hvert kom det også for en dag at grunnleggeren David Berg sto for en sterkt sekterisk teologi som blant annet innebar et meget løssluppent forhold til seksualitet. Dette fortelles det også om i boken til Peter Svalheim.

I 1971-72 var Larsen imidlertid bare en av mange nordmenn som ble fascinert av Children of Gods utsendinger, som alle brukte bibelske navn. «Gideon» ble med Larsen hjem.

– Vi satt og pratet hele natten, forteller Larsen, som blant annet ble imponert over hvor mye av Bibelen «Gideon» kunne utenat. Mer betenkt ble Larsen over at misjonæren mente han burde elske Gud mer enn familien og forlate kone og barn for å følge med til København.

LES: Vekkelsen alle snakket om

Samlende fokus

Larsen tok i bruk sanger og litteratur fra Children of God, men ble av vennen og artistkollegaen Ivar Skippervold overbevist om at dette var en sekt som han burde holde seg unna.

– Dette var den mest utagerende delen av Jesusbevegelsen, sier Larsen, og understreket at han fikk møte mye annet som han opplevde langt mer positivt. I 1972 var han på pinsevennenes bastion Hedmarktoppen og ledet lovsang sammen med en annen musikkvenn, Arnold Børud. Sammen med nevnte Skippervold og Kjell Fjalsett skulle de senere utgjøre gospelgruppen Frisk Luft.

– Jeg ble veldig fascinert over at man på tvers av kirkesamfunn skulle søke sammen om det man hadde felles: Vi trodde på Jesus, sier Larsen.

Sosialt engasjert

I hjembyen Bergen fikk Jesusvekkelsen utslag i blant annet Aksjon Kristen Høytid. Den handlet blant annet om å ta avstand fra kommersialiseringen av julen. De inviterte byens løse fugler til julefeiring i Korskirken midt i sentrum. Senere startet de Aksjon Kristen Hverdag for å ta troen mer ut i hverdagslivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– For meg er det et klart fellesskap mellom Jesusvekkelsen og den sosialetiske vekkelsen, understreker Larsen.

I ettertid mener han Jesusvekkelsens største styrke var frimodigheten som fulgte den.

– Folk sto på kasser på mange skoleplasser og vitnet om Jesus. Jeg gjorde også det. Det første man la seg på pulten når man kom på skolen, var gjerne bibelen. Og det var smekkfullt på gospelkveldene i de forskjellige kirkene, sier han.

Preger identiteten

Den største svakheten var ifølge Larsen at man i for liten grad klarte å rotfeste nyfrelste mennesker i et kristent miljø.

– Mennesker ble åndelig talt født på gaten, men også etterlatt på gaten. De som overlevde, var de som fant sine røtter i en menighet, sier han.

Selv har han fortsatt sans for enkelheten og ektheten i Jesusvekkelsen.

– Jeg er nok den samme nå som da, men er ikke så inderlig. Jeg går ikke på gaten og vitner og inviterer til gospelkvelder, men jeg er like tydelig på bekjennelsen, sier han.

Les også
Vekkelsen alle snakket omNy bokJesus-bevegelsen
Les også
Tilbake til JesusvekkelsenAnmeldt bok