Bistår i afrikansk alkohol-kamp
Land i det sørlige Afrika er mål for salgsoffensiver fra alkohol-industrien. Blå Kors i Norge bistår organisasjoner og myndigheter med å utforme en alkoholpolitikk som virker.
Organisasjonen jobber med implementering av den globale alkoholstrategien, i et uformelt tospann med WHO, primært i Lesotho og Madagaskar.
Torunn Sæther er leder i prosjektet Alkoholpolitisk opplæring i utviklingsland, og sier at målet er å sørge for kunnskap om alkohollover som er i tråd med alkohol-satsingen til WHO.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Den gjengse oppfatningen på verdensbasis er at man kan fortelle folk at de ikke skal bruke så mye alkohol. Men det fungerer jo ikke, sier Sæther til Dagen.
Tre billige tiltak
Hun peker på de tre mest kostnadseffektive tiltakene for å skape en bedre alkoholpolitikk:
- Regler for, eller forbud mot, reklame. Det andre tiltaket handler om tilgjengelighet med fokus på åpningstider, antall salgssteder, nærhet til skoler og aldersgrenser.
- Pris er også viktig. Vi foreslår at myndighetene satser på høyere skattelegging og dermed dyrere alkohol.
- Det betyr at forbruket blant problemdrikkerne, de som drikker for mye noen ganger og særlig de unge, går ned. Nedgang i konsumet er viktig for det totale skadenivået. Men staten vil likevel opprettholde sine inntekter, påpeker prosjektlederen.
Trykker på
Hun vil være litt varsom i forhold til å beskrive hvordan alkoholindustrien går frem i Afrika for tiden, men viser til en artikkel i tidsskriftet Addiction fra 2009.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Der har de norske artikkelforfatterne dokumentert at industrien har skrevet alkohollovgivningen i flere afrikanske land. Det var en konsulent fra Australia som solgte seg selv inn som ekspert på slike spørsmål.
- Ingen sjekket bakgrunnen hans, men de som betalte ham var alkoholindustrien. Lesotho var det enste landet der nasjonalforsamlingen behandlet og vedtok lovforslaget.
- Loven ble aldri satt ut i livet fordi man i ettertid ble kjent med hvordan det var blitt til, sier Torunn Sæther.
Kommunikasjon
Hun legger til at alkoholindustrien gjerne vil snakke med folk og drive utdanningsprogrammer i en del av verden der folk flest drikker lite.
- I et land som Namibia kan det se ut som om man har like stort forbruk som i Europa. Men saken er at det er få som bruker alkohol, men de som drikker de drikker desto mere.
Sæther peker på at det er mål for industrien å fremstille alkohol som en naturlig del av et naturlig liv.
- Alkoholindustrien ser Afrika som satsingsområder fordi det er stadig flere unge i befolkningen, det er vekst i økonomien, og gjennom reklamen blir det kommunisert som høystatus å drikke alkohol.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nei til skatt
Prosjektlederen viser til at industrien er imot skattlegging av alkohol. De argumenterer med at økt salg betyr at de kan tilby flere arbeidsplasser.
- Men det vil jo aldri kompensere for økte utgifter på andre områder som helse, vold og trafikkulykker.
- Industrien argumenter også med at de kan bruke overskudd til å sponse idretten. Vi sier at det er bedre at myndighetene tar inn pengene i form av økte avgifter slik at de kan dele ut støttepenger slik de vil selv, argumenterer Torunn Sæther.
Hun forteller at på Madagaskar er det et lokalt bryggeri som finansierer hele toppserien i fotball. Det fører til at ungdommen drikker mye av nettopp deres produkter.
DAGEN
