Truet for sin tro

Muslimer som blir kristne opplever at familien mener de har ført skam over dem.

Du kan møte dem på gata og tenke at de er som en hvilken som helst nabo eller far eller mor i klassen til barna dine. Men mange av dem bærer på frykt eller trusler som er et lite kjent fenomen blant nordmenn flest.

Ingen vet akkurat hvor mange som har konvertert fra islam til kristendom i Norge. For veldig mange av dem er det mer enn bare skifte av religion, tro, verdensanskuelse - og mange vil legge til: Håp og ny mening med livet.

«Straffen er døden»

Med konverteringen følger det for mange med trakassering og trusler. «Når jeg hilser på noen, spør de meg ofte om jeg er muslim», forteller en som har vært kristen i mange år til Dagen.

Andre mottar kommentarer, trusler på mobil eller e-poster. Frilansjournalist Lars Akerhaug dro til Kairo i Egypt for Dagen og møtte den egyptiske islamisten Sheikh Amr. Under president Mohamed Mursi fikk han forelese om islam på en egyptisk TV-kanal.

Nå har han en mindre profilert posisjon. Sheik Amr er vennlig, men urokkelig i møte med den norske journalisten. Han snakker i korte, enkle setninger: Kristne vil ikke kunne fortelle muslimer om det kristne evangeliet. En muslim kan invitere andre til islam, men ikke motsatt vei. «Det er slik islamsk lov er. Straffen er døden».

Ikke alle er like bastante som den egyptiske islamisten. Islamsk lære er oppdelt i en rekke tolkningstradisjoner og ulike vektlegginger.

Likevel er det mange i Norge som har opplevd at deres trosskifte ikke blir tolerert.

I høst møtte Dagen en rekke konvertitter i Bergen. «Kafir», blir det slengt etter dem. «Vantro.» «Murtad.» «Frafallen.»

Ære

En rekke av dem forteller historier om at problemene først og fremst kommer fra egen familie. Når de har forlatt troen, har de ført skam over familien. Æren må gjenopprettes.

Aron Nawroz bor nå trygt i Norge. Jeg møtte ham i frisørsalongen han driver midt i Bergen sentrum ,og vi ruslet litt rundt i høstlige gater mens temperaturen fremdeles kunne minne om sommer. I Dagen fortalte han for første gang i media om sin historie.

Aron er vennlig og rolig. Historien hans er dramatisk: To ganger forsøkte hans egen far å drepe ham, for å gjenopprette familiens ære.

– Jeg var en murtad, en frafallen. Eneste måte å bli kvitt meg var å drepe meg, fortalte han.

Vanligvis assosieres æresdrap med kvinner som har hatt forhold til menn utenom ekteskapet og som drepes for å «vaske vekk» familiens skam. Men i Arons tilfelle var det ikke noe han hadde gjort, men det han trodde på, som førte til at han måtte vekk. Ved å flykte til Norge forsvant trusselen fra slekten. Faren sluttet å jakte på ham, så snart han var ute av landet. Men problemene fortsatte på asylmottaket og etterpå.

I spørretimen

På Sørlandet vakte det oppsikt da Agderposten fortalte en rekke historier om konvertitters problemer.

I juni var konvertitters sikkerhet tema i Stortingets spørretime. KrFs Kjell Ingolf Ropstad spurte justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) hva han vil gjøre for å få flere saker frem i lyset og sikre beskyttelse for konvertitter. «Hatkriminalitet», kalte Ropstad det konvertitter blir utsatt for.

Justisministeren svarte at menigheter bør slå alarm når eksmuslimer opplever ubehagelige situasjoner. Men noen ekstraordinære tiltak ville han ikke sette i verk.

I høst tok en konvertitt kontakt. Nå hadde han fått nye trusler. Han ville gå til politiet.

Nylig var jeg innom Arons frisørsalong igjen. «Hvordan har det gått med deg etter at du fortalte historien din?» spurte jeg der jeg satt i den dype skinnsofaen og drakk kaffe mens bergensere på julehandel hastet forbi i skumringen utenfor.

«Det har gått bra», svarte Aron. «Jeg tror det er viktig å fortelle».

Les også: