Kampen vi gjerne vil vinne

«Dere står i den samme kampen som dere før har sett meg kjempe, og nå hører dere at jeg fremdeles står i den» (Fil 1,30).

Det tar lang tid for oss ­mennesker å godta at livet ­består av så mye kamp og uro.

Smertefullt og under kraftig­ press ankommer vi denne verden. Gjennom sykdom, ulykke og død forlater vi den. Noen tar kamp­ene på forskudd, bekymrer­ seg unødvendig, og har et pessimistisk­ perspektiv på alt som skjer. Andre tar lettere på det, og møter utfordringene nokså uforberedt.

Desertering er ulovlig og sikker­hetskurs i krisehåndtering har begrenset verdi. Gode pensjonsordninger kan kanskje lette presset. Helse og nære relasjoner bør prioriteres uansett. Men for en kristen gjelder det først og fremst å stå fast i kampen til vi har beseiret den siste fienden, den som kalles døden.

Når vi finner posisjonen Gud gav oss i Kristus faller alt på plass. Noen anklager kristne for feighet når vi midt i kampens hete definerer et hvilested utenfor oss selv. Men vi melder oss ikke ut, vi bare erkjenner at en annen har kjempet i vårt sted. For i Kristus er vi alt vi ble skapt til å være. I ham finner vi vårt sanne jeg, den åndelige rustningen og utrustning til å fortsette kampen – til vi vinner prisen og når målet for vår tro; sjelens frelse.

-----

Trykk her for å lese flere andakter