Gripende sang
Kristen sang har en egen evne til å knytte folk sammen.
Augustin var ærlig. Han fortalte om sjelens underlige bevegelser. Han skildret gleden etter at han hadde kommet til tro og blitt døpt. Han ble aldri trett av å skue inn i Guds visdom og fryde seg over Guds råd til vår frelse.
Sangene og salmene i kirken grep ham på en særlig måte. Han måtte bare gråte! «Hvor sterkt grep det meg ikke da de herlige salmetonene bruste gjennom din kirke», sier han til Gud. «Tonene strømmet inn i ørene mine, sannheten fylte hjertet mitt, og de saligste følelser bruste i barmen. Tårene rant og jeg syntes det var godt å få gråte ut.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hva vitner dette om? Kanskje om det samme som Guds folk i Det gamle testamente opplevde? De gikk til templet i høytidene og sang til Guds ære om hans store frelsesgjerninger!
En episode fra før Augustins omvendelse er også talende. Det var krise i menigheten. Keiserinnen ville tvinge biskopen og de troende til å akseptere en arianer (en vranglærer) som prest i kirken.
Da samlet Ambrosius menigheten til lovsang, på østerlandsk vis. Mor Monika var med i sangen. De sang jublende, med Åndens ild i hjertene. Og Gud ledet det slik at de beholdt kirkebygget.
Kristen sang har en egen evne til å knytte folk sammen. Og når Guds frelsesgjerninger er sangenes tema, da er det godt å synge!
----
Trykk her for å lese flere andakter :-)
