Homofilt samliv: monogami eller åpne seksuelle forhold?
Kirkens vigselsliturgi forutsetter trofasthet. Blant mange homofile er det ikke et ideal å holde seg til én seksualpartner.
Klokken er litt før seks en marskveld i Oslo. Jeg er på vei oppover Ullevålsveien til restauranten «Pascal» for å møte min gode venn fra studietiden, Petter Møller. I det jeg passerer den katolske St. Olav-kirken får jeg et slags flashback. Jeg skjønner at jeg er i nærheten av Fredensborgveien der jeg traff Petter sist, en eller annen gang tidlig på nittitallet, i leiligheten han delte med partner og prest Nils Riedl.
Dypest sett er det Kirkemøtet som bringer meg til hovedstaden. I april skal Den norske kirkes «Storting», Kirkemøtet, ha til behandling en sak de har kalt «Ekteskapsforståelsen i et evangelisk-luthersk perspektiv». Delegatene skal avgjøre hvorvidt det skal utarbeides en liturgi for homofil vigsel for eventuelt å gi samkjønnede par en kirkelig ramme omkring sitt samliv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I 1993 var Petter og Nils de første mennene som inngikk partnerskap. I fjor skilte de lag. I 2010 ble partnerskapsloven avløst av en kjønnsnøytral ekteskapslov som ga homofile samme rett til å gifte seg som heterofile. Mange ønsker likevel en mulighet til å gifte seg i kirken.
I arbeidet med homofil vigsel har jeg kommet over en omfattende flerårig studie fra USA blant mer enn 500 homofile par i California. Ett av de mest fremtredende resultatene er at rundt halvparten av parene hadde sex utenfor forholdet, og var åpne om det med sin partner. Atferdsundersøkelsen blir gjennomført av San Fransisco State University med støtte fra Det nasjonale instituttet for mental helse i landet, og pågår fremdeles. The Gay Couples Study (GCS) tar for seg blant annet kommunikasjon, intimitet, seksuell atferd og seksuelle avtaler i samkjønnede mannlige forhold.
Prosjektleder Sean C. Beougher sier til Dagen at kjernen i forskningen er to temaer: avtaler om sex (om paret er monogamt eller om de lever i en åpen relasjon), og hvorvidt de er HIV-smittet.
- Det er ikke sikkert tallene våre er representative for mannlige homofile i andre deler av USA eller i utlandet, presiserer Beoughter.
Til sammenligning melder abcnews.bo.com og Kinsey-instituttet at det kan være så mange som fire millioner såkalte swingere i USA, altså heterofile par der seksualiteten leves ut med flere partnere uten at de definerer det som utroskap. I prosent av alle heterofile par blir tallene likevel forsvinnende få i et land med over 300 millioner innbyggere.
Bård Nylund, leder i LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile og transpersoner, kjenner ikke til tilsvarende norsk forskning på området, og tror heller ikke seksualvaner er det mest prekære for hans organisasjon å få greie på.
- Vi vil vite hvordan folk har det, og få avdekket atferd som gjør at homofile ikke lever så bra som de burde, forklarer han, og viser til levekårsundersøkelser i målgruppen samt forskning knyttet til psykisk helse.
LLH-lederen peker på den store europeiske internettundersøkelsen fra 2010 som også Folkehelseinstituttet i Norge deltok i, men der er to av tre som deltar single, og dermed ikke helt i målgruppen. Dessuten blir det presisert at resultatene ikke er representative og derfor ikke ukritisk kan tolkes som uttrykk for atferd blant alle menn som har sex med menn i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Neste stopp er Statistisk Sentralbyrå (SSB), Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og LHBT-senteret. Ifølge nettsiden søker sistnevnte «kunnskap om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og deres levekår». Men ingen av disse instansene kan si noe om lignende norske undersøker eller tall.
Bera U. Moseng i Helseutvalget for bedre homohelse er skeptisk til den amerikanske studien.
- Undersøkelser av menneskers seksuelle vaner er av ymse kvalitet. Særlig undersøkelser som omhandler homofili. Det meste av forskningen er politisert. Interessorganisasjoner, politikerere og journalister på sin side har det med å plukke forskning som passer sine egne forhåndsoppfatninger, skriver hun i en e-post.
Moseng opplever resultatene fra undersøkelsen som «søkte».
- Den baserer seg på selvseleksjon, og funn og resultater er ikke representative for andre enn de som har ønsket å delta. Erfaringer er at mennesker som frivillig deltar i seksualundersøkelser har et sexliv som ikke kan sammenlignes med befolkningen generelt. Mennesker flest har lite og kjedelig sex - det gjelder også homofile, mener Moseng.
Prosjektdirektør i GCS, Sean Christian Beougher blir forelagt Mosengs synspunkter.
- Dette er ikke første gang vi møter denne type kritikk. For noen år siden, midt i debatten om like ekteskapsrettigheter i USA ble vårt arbeid kritisert for å holde fast ved stereotopier av homofile menn, og for potensielt å bidra med argumenter som hindrer samkjønnede retten til å gifte seg. Det var en vanskelig tid: Argumentene var (og er fremdeles) hatefulle og trangsynte, og til tross for at vår forskning ikke hadde noen direkte forbindelse til temaet.
Han understreker at GCS er en atferdsundersøkelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Den skal ikke være en kommentar til sosiale temaer, forklarer Beougher, som selv er homofil.
Som forsker maner han til varsomhet når det gjelder å kritisere funn bare fordi de tilsynelatende «lufter skittentøysvasken» i et samfunn». Han anbefaler de som er opptatt av sivile rettigheter for LHBT-individer til å kjempe mot diskriminering.
Bera U. Moseng konkluderer forøvrig med at det i dag ikke finnes en seksualundersøkelse (blant homofile par) i Norge som kan gjøre krav på representativitet.
Petter kommer inn døren på Pascal. Håpet mitt er at han som kjenner det homofile miljøet godt skal kunne si hvordan samlivsforholdene er i Norge.
Vi har bodd i ulike land og senere i forskjellige byer og har ikke klart å holde kontakten, men ytre sett er Petter sitt gamle jeg, kanskje med unntak av gråskjæret i håret.
Ingen av oss kan for alt i verden huske hvorfor vi to havnet i samme bibelgruppe i Norges Kristne Student- og Skoleungdomslag (NKSS), men festene vi begge arrangerte, husker vi godt.
- Å ikke engasjere seg er utenkelig, smiler Petter.
Han var leder i Laget da vi ble kjent, et verv det falt ham helt naturlig å si ja til etter år med ledertrening i ungdomsklubben i Storetveit menighet i Bergen. Dessuten gjorde posisjonen ham tilgjengelig for studentmiljøet, og kanskje ga den også en mulighet til å påvirke, resonnerte han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jeg var glad i Lagets forkynnelse selv om jeg syntes de hadde et forstokket forhold til homofile, sier han i dag.
Da jeg ble kjent med Petter i 1986 var det to år siden han hadde opphevet en forlovelse og stått åpent frem som homofil. Å være ærlig, real og hel var egenskaper som han hadde med seg fra det kristne barndomshjemmet og menigheten han gikk i.
- Fortrinnsvis følte jeg at jeg løy ved ikke å si hvem jeg var, blant annet til henne jeg var forlovet med, og til mine foreldre.
De første årene levde Petter avholdende og hadde ingen kjæreste.
- Jeg var lojal og fulgte NKSS sine grenser.
Dette passet ham egentlig bra siden han lurte på om det kunne være riktig å leve ut kjærligheten. Sølibatet var absolutt et alternativ, i tråd med det som var den kristne debatten på den tiden: at den eneste rette måte å uttrykke kjærlighet på var mellom en mann og en kvinne. Petter strevde med spørsmålet i noen år før han i 1988-89 etter nitide studier falt ned på at han kunne ha en kjæreste.
Sammen med fem-seks andre etablerte han forøvrig «Guds løvetenner», en lokal variant av Åpen Kirkegruppe som informerte om homofili i ulike kristne sammenhenger og ellers utgjorde et støttende kristent fellesskap for medlemmene.
De samme egenskaper som gjorde at han valgte å komme ut av skapet i 1984 gjør at han tretti år etter vil være sann om hvem han er i dag:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Monogami er ikke nødvendigvis viktig for meg, forteller han.
Pascal stenger dørene, og vi blir enige om å fortsette intervjuet hjemme hos Petter. Han forbereder meg på at han ikke er alene. Nettdating på Gaysir har gitt resultater, og på ringeklokken står to navn. En høyt-utdannet sør-amerikaner med milde øyne og varmt smil tar i mot oss i leiligheten. Han gir straks fra seg stuen og tar ansvar for bevertningen: presskaffe og sjokolade.
- Thank you, my love, sier Petter.
Kjæresten hans ukependler til London, så det blir mange turer dit for å møte mannen som han forteller at han har en åpen seksuell relasjon til.
- Men kjærligheten er kun for oss to, slår han fast.
Siden han flyttet til Oslo etter å ha avsluttet studiene i informatikk i 1990 har han valgt å engasjere seg både i Åpen Kirkegruppe og Landsforeningen for Lesbiske og Homofile (LLH). Begge steder har han vært nestleder. I Åpen Kirkegruppe var det ingen vedtatt kristen samlivsetikk på den tiden, forteller han.
- Den gangen hadde vi fokus på å la folk velge det de selv ville. De skulle frigjøre seg fra noe, og da var det vanskelig å komme et sted der dette skulle være bestemt. De måtte få utøve troen og finne sine veier selv, sier han.
Fokuset den gang var et romantisk ideal som bestod i at en skulle finne hverandre, satse på hverandre og ha gode mekanismer for et samliv, mener Petter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hver fredag var det messe, ellers var det samtalegrupper og turer.
- Det som bandt oss sammen var kristentroen og den felles historien av å komme ut av skapet og bryte med det folk forventet.
Det var ulike teologiske fraksjoner i fellesskapet, alt fra folk som ville leve i sølibat (som det ikke var mange av) til de «kjemperadikale», politisk-engasjerte homofile.
For Petter var det ikke vanskelig å samtidig være del av LLH. Han viser til at det var trøblete å være homofil og lesbisk på den tiden, og at folk trengte støtte.
- I den sammenheng ble ikke seksualetikk så viktig. Der jeg var kommet da, var heller ikke jeg opptatt av hva folk gjorde. Vi jobbet mye med at medlemmene skulle velge hva de ville. Ville de bruke seksualiteten til noe tilfeldig, eller bygge en kjærlighetsrelasjon, var det deres valg, forklarer han.
I Åpen Kirkegruppe og forholdet til foreldrene fikk han næring til troen. I dag er det uaktuelt for ham å være med i Åpen Kirkegruppe. Han ser at organisasjonen har skrumpet inn og at arbeidet han og flere stod i ikke er blitt ført videre. Troen har han i hjertet.
- Jeg ble skilt. Det var en alvorlig ting for meg, og jeg har ikke funnet plassen min i en kirke.
Petters engasjement i Åpen Kirkegruppe og LLH har gitt ham en stor kontaktflate blant homofile i Norge. Mens den amerikanske undersøkelsen viser til at halvparten av parene har sex med andre enn partneren sin med partnerens viten, anslår Petter at det er mindre enn halvparten som gjør det samme i Norge.
- De miljøene jeg har vært i snakker åpent om dette. Det er et tema, men varierer fra par til par. Lesbiske forhold vet jeg ikke så mye om, sier han.
Petter forklarer at det er større bredde i bruken av seksualiteten blant homofile enn man finner i heterofile forhold.
- Jeg kjenner til monogame forhold og par som har sex med flere. De har sine avtaler, og idealet er åpenhet for at forholdet skal klare det, sier han.
Steven W. Thrasher ble i 2012 utnevnt til Årets journalist av The National Lesbian and Gay Journalists Association i USA. I «Master Bedroom, Extra Closet» skriver han at homoaktivister har vært lure og bevisst fremhevet likhetene, ikke forskjellene, mellom homofil og heterofil kjærlighet på vei mot å oppnå likestilling av ekteskap.
Journalisten, som selv er homofil og inntil nylig har levd i et åpent seksuelt forhold, peker på at historiene om hvordan homofile menn forholder seg til hverandre ofte blir utelatt når homofilt ekteskap omtales.
- Mens heterofile allianser idealiserer trofasthet, vil ikke homofile menns versjon av en livslang forpliktelse nødvendigvis innebære å forsake alle andre, sier han, og forteller om avtaler som blir bygget like inn i rammen av ekteskapsinstitusjonen.
- Til tross for at sex er en så integrert del av historien og identiteten til homofile, forsvinner sex fra den homofile ekteskapsdebatten. Hvorfor? Det er ingenting å skamme seg over. Det er opplagt at homofile menn har sex på en annen måte enn heterofile menn, fordi de har sex med noen av samme kjønn. Hvis måten de har sex på også skiller seg ut ved at sexen ikke er eksklusivt for én, er det noe å skamme seg over, spør han i e-posten til Dagen.
Thrasher sine uttalelser overrasker ikke Petter.
- Nei, overhodet ikke. Det er ikke uvanlig. Folk ser på seksualiteten som en slags egenskap som kan brukes til forskjellige ting. De finner at de kan ha glede av den uten at det må være en kjærlighetssammenheng.
At forpliktelse i et homofilt forhold ikke nødvendigvis innebærer «å forsake andre» tror Petter er vanlig tankegods også i rammen av norsk homofilt samliv.
- Ja, mange tenker sånn, men samtidig er det mange som velger det bort. Det som er uvanlig er at de kan sitte ved siden av hverandre og snakke om det. Å ha et sidesprang er ikke så fatalt. Det betyr ikke at kjærligheten er over, forteller han.
Kan trofasthet være ikke-monogamt? Hvis paret har en avtale om seksuell åpenhet så er det «trofasthet god nok» for det aktuelle paret, mener Petter. Et annet par, som lover seksuell troskap, må holde det.
Han spør som Thrasher:
- Hvor farlig er det å åpne opp for ulike definisjoner i det offentlige rom, og for eksempel ha individuelle avtaler? Jeg mener det ikke er så farlig, sier Petter. Han peker på at trofasthet er så mye mer, som å ta vare på den andre i sykdom, å dele penger ordentlig og ta sin del av arbeidsoppgavene.
Et amerikansk homofilt par, Blake Spears og Lanz Lowen, som selv har gjennomført en undersøkelse om homofile menn i ikke-monogame forhold (Beyond Monogamy: Lessons from Long-Term Male Couples In Non-Monogamous Relationsships) sier det slik:
- Å ha et åpent forhold føles som en rar måte å være i skapet igjen på. Familie og venner forventer at vi er monogame, og vi forteller dem ikke at vi ikke er det. Det er som en hemmelighet... I vårt miljø og samfunn føles det som noe stort som ikke blir omtalt, studert eller forstått.
Petter peker på at det kan være en belastning å gjøre noe som de fleste mener er etisk forkastelig, slik Blake Spears og Lanz Lowen beskriver det.
- Det kan være en skam i det som gjør det komplisert. Det er vanskelig å innrømme at en gjør annerledes valg fordi en da blir godkjent på feil premisser.
Hvor mange par som har det slik, vet han ikke. I Åpen Kirkegruppe anslår han at de fleste som er blitt par lever monogamt.
Gard Realf Sandaker-Nielsen forteller i alle fall at han gjør det. Den presteutdannede kommunikasjonssjefen setter av god tid til å møte meg tirsdag morgen klokken 7.30 på arbeidsplassen sin på Lysaker. Da har han allerede rukket å være i NRK for å fronte sitt syn på homolovene i Uganda. Det gjør han i kraft av sin rolle i Arbeiderpartiets homonettverk. Gard er en ung mann med et åpent og intenst blikk og en latter som jevnlig bryter gjennom og skaper luft mellom resonnementene hans. Den tidligere lederen for Åpen Kirkegruppe beskriver seg selv som «kirkeaktivist», og forteller at det er gudstroen og Jesus som har ført til at det har blitt slik.
I 2004, midt i praktikum på teologistudiet på Menighetsfakultetet kom han ut av skapet. Også han begynte med et standpunkt som bygget på at Bibelen er entydig, og at homofilt samliv ligger utenfor rekkevidde om en skulle leve som kristen.
- Noen hadde fortalt meg det. Det var en fortolkning av noen bibelvers og en teologisk kultur som sa at dette ikke var mulig. Jeg syntes det var merkelig men trodde det, sier han.
Men så «møtte teologien livet», noe som for Gards del førte til store forandringer. 12. september i 2008 erklærte en dommer Gard Realf Nielsen og kjæresten Lasse Sandaker som partnere i våpenrommet i Kampen kirke i Oslo. Den lesbiske presten Siri Sunde forrettet høytideligheten med gudstjeneste og forbønnshandling i kirkerommet. Det var for så vidt ikke første gang det hadde skjedd. Denne gangen var det imidlertid forhåndsmeldt. Oslo-biskop Ole Christian Kvarme forsøkte å stanse den varslede handlingen, men lyktes ikke.
- Det skulle ikke være en kampdag, men en feiring. Vi ville gjøre dette i kirken som alle andre, sier homoaktivisten som har gitt tid og krefter til Åpen Kirkegruppe fra 2006 til 2010 i tillegg til en kort periode i fjor. Heller ikke han kan peke på en samlivsetikk i Åpen Kirkegruppe.
- Samlivsetikken er like mangfoldig som de menneskene som går der.
Gard mener at det som er bra for heterofile også er bra for homofile, nemlig et fast forpliktende forhold. Han vet ikke om den amerikanske undersøkelsen er dekkende for norske forhold.
- Jeg tror mangfoldet blant homofile og lesbiske er like stor som blant heterofile par, sier han.
Steven Thrashers antagelse om monogami som en av forskjellene mellom heterofil og homofilt samliv er han ikke enig i.
- Nei, jeg tror vi må snakke om enkeltmennesker. Hvert enkelt par må finne ut av det. Jeg kjøper i alle fall ikke at fordi noen lever sånn så gjør alle det. Jeg tror ikke en har en annen måte å leve på fordi en er homofil.
Gard kjenner også til ikke-monogame homofile par.
- Jeg vet at det er noen som har den ordningen, men jeg vil tro at også heterofile par har det. Jeg har det ikke sånn, sier Gard.
DAGEN
Homofile forhold
I 1972 ble straffelovens § 213 mot homoseksualitet avskaffet.
Partnerskapsloven kom i 1993
1. januar 2010 trådte den nye ekteskapsloven i kraft som likestiller ekteskap mellom homofile og heterofile personer.
Det finnes ikke eksakte tall for hvor stor andel av befolkningen som identifiserer seg som homofile, men en SSB-undersøkelse fra 2010 «Den vanskelige identiteten» kom fram til at 1,2 prosent av befolkningen i alder 16 og over identifiserer seg som homofil, lesbisk eller bifil.
En undersøkelse i USA blant 556 mannlige homofile par, The Gay Couples Study, viser at rundt halvparten av parene hadde seksuelle relasjoner utenfor forholdet, og var åpne om det med sin partner. Undersøkelsen er den største og mest langvarige av sitt slag.
Heterofile par som lever i åpne seksuelle forhold, omtales gjerne som «swingere». Ifølge abcnews.bo.com og Kinsey-instituttet kan det være så mange som fire millioner swingere i USA, men i prosent av gifte par blir tallene forsvinnende få i et land med rundt 314 millioner innbyggere.
