Framtid for KrF

Finnes det en framtid for KrF, spør Tarjei Gilje. Svaret er ja. Vi lever i en tid hvor KrF er viktigere enn noensinne.

Kristine Banggren, jusstudent og trainee på Stortinget (bildet) og Tove Welle Haugland, student i statsvitenskap, trainee på Stortinget og lokalpolitiker i Kristiansand

Publisert: 13.07.2017 09:43

Dersom vi er overbevist om at slaven er like verdifull som statsministeren, bør vi bekjempe menneskehandel. Dersom vi er overbevist om at barn med trisomi har samme verdi som alle andre barn, bør vi stå opp for deres livsrett.

Så lenge det finnes unge i Norge som fortsatt mener dette, ja da har KrF en framtid. Og disse verdioverbevisningene gjorde at det aldri var noe annet politisk alternativ for oss enn KrF. Derfor er vi svært glade for at Dagen i sommer har invitert til en åpen og konstruktiv samtale om KrFs viktige vei videre.

Redaktør Tarjei Gilje peker på at KrF ble født frem som en kristen motkulturbevegelse, ikke ulikt en rekke andre organisasjoner, inkludert avisen Dagen.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

Selv om vi har levd relativt kort, har vi stor forståelse av hvor viktig den lange historien er for identitet og selvforståelse, enten det handler om mennesker eller bevegelser. Derfor mener vi det er avgjørende for KrF at vi husker på både hvor vi som parti og Norge som nasjon kommer fra.

Samtidig må et politisk parti hele tiden være i nærkontakt med folket det er satt til å tjene og utfordringene som er unike for den nye generasjonen velgere. Det betyr at vi må klare å kombinere hva Gilje omtaler som å «holde fast ved sin tradisjonelle profil» og «tenke pragmatisk om hvor man faktisk kan få gjennomslag i dagens politiske virkelighet».

Nettopp i dette spennet; med hjertet grunnfestet i de kristne overbevisningene, med bena plantet i den politiske realiteten og hender utstrakt til dialog og tjeneste, må KrFs politikere stå. Og måtte det bli flere av dem framover.

KrF handler ikke for oss så mye om «et religiøst utgangspunkt» - ref Giljes beskrivelse, men snarere om et brennende samfunnsengasjement tent av en levende tro. Gjør dette KrF sårbart for engasjementets og troens skiftende vinder, slik Gilje også impliserer?

Det ville være naivt å påstå at KrF er upåvirket av den utviklingen og de utfordringer som andre organisasjoner som ble grunnlagt på samme tid, av lignende bevegelser, i dag står overfor.

Les også:

Innlegg avDagen.

Likevel skiller KrF seg betydelig fra de fleste andre av disse som for eksempel kirkene, blant annet fordi KrF som et politisk parti på Stortinget er med i den daglige styringen av landet. Dette krever en pragmatikk som ikke alltid lar seg forklare eller forenkle til debattinnlegg eller korte ingresser.

Det forundrer oss derfor at erfarne samfunnsdebattanter (ofte i denne avis) utviser en slående uvilje til å forstå slike forhold, og argumenterer som om KrF utelukkende bør bedrive tradisjonsvern og trosforsvar.

«KrF og Norge er ikke lenger kristent» er tematikker som er gjengangere her i Dagens debattsider. Da blander vi to ulike diskusjoner. KrF er kristent. I går, i dag og i morgen. Norge, derimot, har blitt et mer og mer sekulært samfunn de siste årene.

Mange er nok av den oppfattelsen at KrF har makt på linje med et stort regjeringsparti. Da er det viktig å minne om at KrF har 10 representanter, og ikke er representert i alle komiteene på Stortinget en gang.

Vi skulle gjerne implementert kristne verdier i alle saker, men vi må jobbe ut fra det mandatet velgerne har gitt oss. Hvis vi får inn enda flere representanter til høsten, får vi også større muskler.

Det er også interessant å merke seg at for andre partier er det visstnok KrF det er «viktigst å ta». Bare på Oslo Symposium ble dette klart. Som verdikonservative er vi ikke mange i dette landet, og diskusjoner om anklager rettet mot enkeltpolitikere om hvem som er «helligst» bør man unngå.

Les også:

Innlegg avDagen.

Fjerner man seg fra KrF og for eksempel til Frp, sier man ja til et parti som vil tillate det å selge sex og tillate tvillingabort. Hvorfor skal man ikke heller samle seg og kjempe mot sekulære krefter?

Bør ikke oppmerksomheten rettes mot for eksempel SV som er de første til å ville fjerne religion fra et hvert offentlig rom? Som unge KrF-ere er vi takknemlige for at det er så mange KrF-politikere både lokalt og nasjonalt som gjør sitt ytterste for å styre vårt flotte og landstrakte land, sammen med politikere fra alle parti og andre av sivilsamfunnets engasjerte ledere.

Vi ser det kanskje ikke, men vi lever i en tid hvor KrF er viktigere enn noensinne. KrF har alene sørget for, gjennom samarbeidsavtalen med regjeringen, at de fire siste årene ikke har brakt med seg liberalisering på flere viktige områder innenfor bioteknologien.

Eggdonasjon, surrogati og utvidet fosterdiagnostikk har KrF sagt et tydelig nei til, fordi vi mener det grunnleggende menneskeverdet står på spill. Vårens debatt har tydeliggjort denne situasjonen ytterligere: Det er ikke alle partier som mener at det er en selvfølge at alle mennesker er like mye verd.

KrFs største utfordring er å vise vår generasjon hva som står på spill, og hvor viktig det er at deres dypeste overbevisninger leder dem til valglokalet den 11. september. Da tror og håper vi at vi er mange som vil oppdage at en stemme for fremtiden, er en stemme for menneskeverd, forvalteransvar og nestekjærlighet.

Les også:

Innlegg avDagen.

Meninger

Debatt

For å lese kommentarene eller selv kommentere saken må du være innlogget på Facebook i samme nettleser som du bruker når du besøker dagen.no. Har du fortsatt problemer kan du skrive til frontsjef@dagen.no