Ikke tittelen som avgjør

Indremisjonen og misjonssambandet har praktisert å ha både mannlige og kvinnelige eldste i en årrekke selv om den tittelen inntil nylig ikke har vært benyttet.

Hva er definisjonen på en eldste?

Paulus etterlot Titus på Kreta for å innsette eldste (flertall). Det var en ung menighet, og nå trengtes det ledere. De skulle vokte Guds menighet (Apg 20: 28).

De skulle være i stand til både å formane og overbevise dem som sa imot, (Tit. 1:9), være i stand til å undervise, (1 Tim 3:2), og så videre. En menighet er en gruppe troende mennesker som er utkalt, (Ecclesia).

Når et bedehusstyre blir valgt til å ta lederansvaret i en menighet, så er disse for eldste og diakoner å betrakte uansett hvilken tittel en mener de skal ha. Indremisjonen og misjonssambandet har praktisert å ha både mannlige og kvinnelige eldste i en årrekke selv om den tittelen inntil nylig ikke har vært benyttet. Således er det intet nytt under solen.

Misjonssambandet sier i sine grunnregler at «Hovedstyret har sammen med rådsmøtet et særlig læreansvar på vegne av hele organisasjonen og består derfor bare av menn».

Det stemmer ikke med Guds ord at et hovedstyre kan representere en lokal menighet på en slik måte at Bibelens kvalifikasjonskrav for eldste i våre lokale menigheter dermed kan unngås.

Ifølge Skriftens vitnesbyrd, har det lokale eldsteråd/bedehusstyret læreansvaret i sin menighet. De skal bestemme hvem de vil spørre om å tale. De bestemmer hvem som skal lede møtene, hvem som skal åpne møtene, hvem som skal delta med sang. Hva kollekten skal gå til og så videre.

I ny testamentlig tid var hver eneste menighet autonom, direkte ansvarlig overfor Herren. Dette ser vi fra Åp 1:13 hvor Herren står mellom de sju lysestakene.

Disse representerte de sju menighetene i Asia. Det fantes intet mellomledd mellom de forskjellige menighetene og ham som var menighetens hode. Hver menighet var ledet direkte av ham. Kristus er fortsatt menighetens hode i dag.

Så lenge de som blir valgt til eldste bokstavelig oppfyller alle kvalifikasjonene, er det ingen grunn til at de ikke kan tjene som eldste. For eksempel sies det i Guds ord at en eldste skal være «én kvinnes mann».

Som det har vært påpekt flere ganger, er ikke dette et frelses spørsmål, men det er likevel viktig fordi det er et «lønnsspørsmål», den dag vi som troende skal stå for Kristi domstol. Da blir det bestemt i hvilken grad vi skal få eller miste lønnen, (1.Kor. 3:10–15).

Paulus avslutter 1. Kor kapittel 14 med følgende ord: Hvis noen mener at han er en profet eller en åndelig, la ham da erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.

Og den Herre Jesus sa: «Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud», (Joh 14:15). «Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere», (Joh 15:14).

«Hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min Fars bud og blir i hans kjærlighet», (Joh 15:10).

Dette er den viktigste grunnen til at vi alle bør strebe etter å følge Guds ords veiledning, også i spørsmålet om valg av ledere, i stedet for å danne en menighet etter våre egne tanker og ønsker.

Husk hva Herren sa: «... vil Jeg bygge Min menighet», (Matt 16:18).

Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier. For hvem kjente vel Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver?», Rom 11:33–34).