Grunnlovens § 2, islam og «felles spilleregler»

HEF-leder Lomsdalen hadde 19. desember et svarinnlegg til meg der han ikke svarte på det jeg spurte om. Jeg prøver på nytt. De syv spørsmålene 13. desember kan oppsummeres i dette ene:

«Synes HEF det er riktig at staten gir pengestøtte til trossamfunn som har en ideologi som går på tvers av Grunnlovens § 2, landets verdigrunnlag, og som har som mål å innføre et udemokratisk styresett basert på sharia-lover? Eller bør § 2 ha forrang?

Derimot tok han opp flere andre temaer. Først en drøy påstand: «Det er ingen tvil om at det finnes tekster i Bibelen som ville formidle (mye av) det samme som Elgvin trekker frem fra Koranen.» En påstand uten begrunnelse og uten kilder er for tynt av en leder for en landsomfattende organisasjon.

Det kom en påstand til: «Det er mer enn ett vers i Bibelen som støtter slaveriet, også koblet til Jesus.» Uten dokumentasjon. Igjen under lavmål. Jeg velger å svare. Slaveri var vanlig i GT-tid, også blant israelittene, men Gud hadde gitt Moses klare regler. Blant annet kunne en trell, mann eller kvinne, ikke holdes i trelldom mer enn seks år; det sjuende året skulle alle gis fri (2 Mos 21,2 og 5 Mos 15,12).

En kvinne som var tatt som krigsfange, ble fri fra slavestatus dersom hun giftet seg med en israelitt (5 Mos 21,10–14). Slavene blant israelittene hadde bedre kår enn hos nabofolkene.

Slaveri var vanlig i Romerriket, men ikke «koblet til Jesus». Jesus var ingen samfunns-reformator. Lignelsene har et åndelig innhold, de handler om at mennesket skal få et rett forhold til Gud. «Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Gal 3,28).

Påstanden om felles spilleregler er interessant.

Lomsdalen mener at jeg sammenlignet feil; folk i den ene religion med tekstene i den andre. Da har han lest innlegget mitt dårlig. Jeg holdt meg til tekstene, med kilde for alle utsagnene fra Koranen. Han klaget over at jeg ikke hadde kilder til Bibelen og humanetisk etikk. Det trodde jeg var unødvendig.

Lomsdalen vil ikke diskutere tekstene (ideologien), han vil heller forholde seg til livet folk lever «basert på de felles spillereglene, menneskerettighetene, grunnloven og de andre lovene». Påstanden om felles spilleregler er interessant. Den viser at Lomsdalen ikke har kjennskap til verdigrunnlaget og etikken i islam.

De sju eksemplene mine viste at ideologien islam ikke er i samsvar med menneskerettighetene, Grunnloven og mange andre lover. Islam har en annen rettesnor, inkludert den islamske menneskerettighets-erklæringen som slår fast at alle rettighetene er underlagt sharia-reglene. De «felles spillereglene» som Lomsdalen skriver om, er en illusjon.

For å ta «livet folk lever»: Islams regel om hevn er et samfunnsproblem. Det er stadig gjengoppgjør mellom ulike muslimske grupper, og de krever mye ressurser både fra politi og barnevern. Mange av de som er tatt, fortsetter med kriminalitet. De ser ikke ut til å endre verdisett. Lojaliteten til islam og klanen er sterkere enn til norske lover.

Jeg velger å spørre positivt: Hvordan vil HEF bidra til felles spilleregler? Dvs. til at muslimer innretter seg etter menneskerettighetene, grunnloven og de andre lovene. Jeg regner med at han ikke mener vi skal innrette oss etter sharia.

Dette er ikke et hypotetisk problem. Flere galluper de siste ti årene viser at flertallet av muslimer i Europa mener at sharia-reglene skal ha forrang for lovverket i landet de bor i. Andelen er høyere i yngre aldersgrupper. (Kilder er gitt til redaksjonen.) Har HEF noen forslag til hvordan man skal bygge tillit da?

Kristendom og humanisme har stort sett samme etikk. Forskjellen til islam er himmelvid. Syv eksempler er allerede gitt. Jeg vil tro Lomsdalen forstår at det er viktigere å kjempe mot islamsk påvirkning av samfunnet enn mot kristendom i skolen.