Forfølgelsen av homofile angår oss

Homofile drepes, undertrykkes og trakasseres i 2022. Det må vi ikke lukke øynene for.

Nyheten ble ikke til stort mer enn en notis her i Norge. Men egentlig fortjente hendelsen å bli slått stort opp i all sin gru. Det gjelder også her i Dagen, en avis som setter sin ære i å løfte frem forfulgte gruppers sak.

Knapt noen skriver mer om kristne martyrer enn det vi gjør. Eller om antisemittisme. Men det finnes også andre grupper som lider, som blir drept. Og det angår oss, det også.

Den meldingen det her dreier seg om, kom på de internasjonale nyhetsbyråene tirsdag denne uken og hadde tittelen «Iran har henrettet to homofile menn». Homoseksualitet er strengt forbudt i Iran, et land som regnes som et av de absolutt verste når det gjelder undertrykkelse av homofile. De to ble dømt til døden for «seksuell omgang mellom menn» og hengt i byen Maragheh.

I meldingen som ble sendt ut via NTB, er mennene navnløse. Men et kort søk i internasjonale medier er alt som skal til for å få vite mer om dem. De to henrettede het Mehrdad Karimpour og Farid Mohammadi og var begge 32 år gamle da de ble sendt til galgen. Da hadde de tilbrakt seks år på dødscelle før de nå til slutt ble drept av det iranske regimet.

I den israelske avisen Jerusalem Post anslås det at så mange som mellom 4000 og 6000 homofile og lesbiske kan være henrettet siden den islamske revolusjonen i Iran i 1979. Disse to skal ha blitt hengt inne i fengslet, men ellers er Iran notorisk beryktet for å henrette homofile ved å henge dem i heisekraner på offentlige steder.

Bruken av kran er en særlig grusom drapsmetode. Den fører til en langt mer pinefull død enn tradisjonell henging ved bruk av for eksempel fall-lem der den dødsdømte ofte knekker nakken. Når kran benyttes, heises personen opp fra bakken med løkken rundt halsen og kveles langsomt. I ayatollaenes rike skal den dødsdømte tydeligvis lide mest mulig før døden inntreffer.

Iran er i dag ett av ti land der homofile etter loven risikerer dødsstraff. Samtlige av disse er muslimske. Men forfølgelse av homofile skjer også i kristne nasjoner som for eksempel Uganda og Tanzania.

Og vi behøver faktisk ikke gå utenfor vår egen verdensdel en gang for å finne at lovverket brukes for å undertrykke homofiles ytrings- og demonstrasjonsfrihet. Det skjer i vår naboland Russland, blant annet, men også i katolske Polen. I land der demokratiet er i tilbakegang, så er homofile ofte blant de som først kommer under press.

Det er spesielt viktig å understreke disse prinsippene fordi Dagen og de homofiles interesseorganisasjoner står mot hverandre i en rekke av vår tids mest brennbare spørsmål.

I vårt eget land brukes ikke lovverket mot homofile. Men også i Norge er vold mot denne gruppen et problem. For noen år siden skrev vi om Bård Nylund, den tidligere lederen av de homofiles største organisasjon i Norge. Vi trykket bilder av det forslåtte ansiktet hans etter at han ble overfalt på åpen gate på grunn av sin homofile orientering.

Intervjuet med Nylund var en del av en større temaartikkel om de homofiles Holocaust. Tusenvis av homofile ble sendt til de tyske konsentasjonsleirene under Andre verdenskrig. De må ikke glemmes, i hvert fall ikke i en avis som er så opptatt av Holocaust som det Dagen er.

Det er spesielt viktig for oss å understreke disse prinsippene nettopp fordi Dagen og de homofiles interesseorganisasjoner står mot hverandre i en rekke av vår tids mest brennbare spørsmål. Det gjelder synet på ekteskapet, innføring av et tredje kjønn, surrogati, kjønnsskifte, vurderingen av om barn kan ha flere enn to foreldre og flere andre debatter.

I disse spørsmålene står vi på hver vår side i det offentlige ordskiftet. Dagen skal fortsette å kjempe i disse sakene uansett hvor politisk ukorrekt det måtte bli.

Men i fordømmelsen av vold, over­grep og tra­kas­se­ring av en sek­su­ell mi­no­ri­tet - både det som har skjedd historisk og det som skjer i vår egen tid og enten det foregår i utlandet eller her hjemme - så står vi skulder ved skulder med de homofile.