NLM demonterer seg selv
Da jeg stilte åtte spørsmål til hovedstyret i NLM, hadde jeg absolutt ingen forventning om svar. Mine spørsmål var til innvortes bruk, for refleksjon i styret, ledelse og organisasjon.
Forbauselsen var derfor stor da styreleder Raymond Bjuland rykket ut etter bare to dager. I svaret gjør Bjuland primært to ting: Han forsvarer valg av medlemmer til varslingsutvalget, og han forsvarer utvalgets rapport.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bjuland gjør dette gjennom en serie påstander. Han hevder at styret har hatt «en grundig prosess ved opprettelsen av varslingsutvalget» og at utvalget er «svært kompetent», at de er «personer med kompetanse på jus, psykologi og ledelse» og «har jobbet samvittighetsfullt, grundig og uavhengig.»
Han forholder seg ikke til medlemmenes problematiske bindinger, eller at maktkritiske perspektiv virker fraværende. Bjuland ber oss stole på styrets og utvalgets vurderinger, rett og slett i kraft av dem de er. Logikken er litt sånn: Det kan ikke skjedd en forbrytelse, for den tiltalte er jo politi.
Når det gjelder innholdet i rapporten, svarer heller ikke Bjuland konkret, bortsett fra én påstand, nemlig at det er «ikke korrekt at varslingsutvalget (...) kun har forholdt seg til de juridiske aspektene ved varslingene.»
Her setter Bjuland opp en stråmann: Ingen har så vidt jeg vet hevdet at utvalget kun har forholdt seg til de juridiske aspektene. Vi er derimot flere som har sagt at lov- og regelbrudd har hovedfokus, og at vi savner en større etisk refleksjon.
Men viktigere, og som allerede nevnt: mange av de alvorligste varslingspunkter er ikke behandlet. De er tidvis omtalt, ofte avvist, gjerne uten argumentasjon.
Hovedstyrets respons illustrerer nå hvordan et varslingssvar fra NLMs ledelse kan se ut for oss som har lest ett: Svaret har lite med spørsmålet å gjøre.
Hovedstyret har altså kjøpt og betalt en rapport med like åpenbare svakheter som deres egen varslingsbehandling hadde. Prislappen er trolig godt over en million. Jeg tipper det er omtrent samme beløp som mine lavtlønnede foreldre har gitt ved sin tiende til NLM i løpet av sitt yrkesliv.
Styrelederens svar er ikke først og fremst en fornærmelse mot meg, men mot NLMs trofaste, lojale og giverglade medlemsmasse. Det viser en skremmende vilje til å tilsløre konflikter, en manglende evne til å reflektere om sin rolle. Styreleder vil ikke engang dele «læringspunktene fra sakene».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg skal ikke påberope meg noen profetiske egenskaper, men du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at NLM er i ferd med å ødelegge sin arv som bred folkebevegelse. Lederskapet virker ikke å ha en eneste strategi for å gjenvinne tillit, og dekonstruerer nå organisasjonen for full offentlighet.
For min del er det bare å gjøre som Jona, finne fram popcorn og servietter, sette meg et skyggefullt sted og betrakte det hele på betryggende avstand. Ingen skal si at dere ikke ble advart.
