KRITIKK: For det første skal vi altså merke oss hvor åpen og ærlig Bibelen er om kritikkverdige forhold. Les Apostlenes gjerninger og se hvordan Lukas, nærmest på journalistisk vis, setter søkelyset på en rekke forhold i menighetens første 30 år som mange av datidens aktører nok helst hadde sett ble værende i det stille eller i det minste internt, skriver Petter Olsen. Illustrasjonsfoto: Fotolia  Foto: 

Bibelens journalistiske plakat

onsdag 29. november 2017

Dette innlegget er en respons på "Du trenger ikke dra debatten til det hinsidige, Selbekk"

Synspunkt

I Apostlenes gjerninger avslører Lukas blant annet bedrageri og korrupsjonsforsøk i menighetens første historie. Bibelen tier ikke om ubehagelige ting blant de kristne.

Det har brutt ut en debatt i Dagen som kan forstås som om handle om hvorvidt kristne medier skal drive med undersøkende journalistikk. Kommentator Trine Overå Hansen i ukeavisen Norge Idag skyver Galaterbrevet foran seg i et forsøk på å stille kritisk journalistikk i vanry. Det fører ikke fram.

Det er på leserbrevplass i Dagen 24. november at Hansen «hilser Dagens redaktør med Gal 6:1-3». Her kommer Paulus med følgende formaning (1988/07-overs.): «Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv.»

De færreste av oss kan si seg fri for å ha trukket et tekstavsnitt ut av sin sammenheng og få det til å se ut som om det tjener ens hensikt. Men la oss nå se litt på om det er riktig å bruke avsnittet slik Hansen synes å gjøre det.

For det første skal vi altså merke oss hvor åpen og ærlig Bibelen er om kritikkverdige forhold. Les Apostlenes gjerninger og se hvordan Lukas, nærmest på journalistisk vis, setter søkelyset på en rekke forhold i menighetens første 30 år som mange av datidens aktører nok helst hadde sett ble værende i det stille eller i det minste internt. For det andre finner vi en sterk oppfordring til «undersøkende journalistikk» allerede i 5. Mos 13,12ff.

Når det gjelder Gal 6, har jeg blant annet brukt kommentarserien Bibelverket som kilde. I Galaterbrevet angriper Paulus læren til predikanter – ofte kalt judaister – som han mente begrenset de kristnes frihet ved å kreve at galaterne lot seg omskjære og holdt seg til den jødiske festkalenderen. Og Paulus bruker sterke ord i brevet til sine medkristne: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere?» (3,1). Om judaistene sier han (5,12): «Måtte de bare skjære seg fordervet, de som oppvigler dere!» Paulus er ikke redd for å avsløre og å sette på plass når han står overfor urett.

Fra kap. 5,25 til 6,10 – altså inkludert Hansens avsnitt – snakker Paulus om livet i ånden og etiske problemer i forsamlingene. Æresyke (5,26) er uforenlig med vandringen i ånden (jf. 6,3). Skal galaterne kunne vandre i ånden, må de ha sjelesørgerisk ansvar overfor hverandre, ikke minst når noen faller i synd. Kristne mennesker skal hjelpes til rette når de faller i fristelse eller begår et feiltrinn. Og denne oppgaven bør overlates til de mest ydmyke kristne. En overmodig kristen vil stå i fare for å rammes av samme synd.

I stedet for den lovoppfyllelsen judaistene snakket om, setter Paulus inn «Kristi lov» (f.eks. Joh 13,34) om å elske hverandre og bære hverandres byrder. Det vil være Åndens frukt, og ære til mennesker er da utelukket. Andres svakhet gir ikke grunn til hovmod eller noe fortrinn hos Gud. Man skal ikke sammenligne seg med andre, men prøve seg selv på Kristi lov. Da vil man se at man ikke er noe i seg selv og vil være i stand til å hjelpe andre.

Legger vi denne fortolkningen til grunn, skriver altså Paulus her om hvordan man vandrer i ånden som en kristen, ikke om forholdet til lover og regler i det sivile samfunnet. Bibelens holdning til aktverdig åpenhet kommer etter mitt syn blant annet fram i det som er blitt et slags motto for Sambåndets redaksjon: «(…) ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet» (2. Kor 4,2).