Kopterne angripes igjen
Terrorangrepet mot den koptisk-ortodokse katedralen i Kairo søndag er rystende, men ikke enestående. Det føyer seg inn i en lang rekke angrep mot kristne egyptere de siste årene.
Eksplosjonen skjedde i det lille St. Peter-kapellet som ligger kloss inntil den store St. Markus-katedralen. Presten skulle akkurat til å avslutte morgenmessen, da det smalt. Overlevende forteller om grufulle synsinntrykk etter angrepet som krevde 25 menneskeliv. De fleste av disse var kvinner og barn. 49 mennesker ble skadet.
Hvem som står bak, er foreløpig ukjent. Både Al-Azhar-universitetet i Kairo og brorskapsmedlemmer i eksil har fordømt angrepet. Det samme har Hasm-bevegelsen, som hevder å stå bak flere angrep i Kairo de siste månedene, mens IS, ifølge Reuters, har feiret i sosiale medier.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Les også:Begravelsesseremoni for de drepte
Kopterne er den største kristne gruppen i Midtøsten. De teller kanskje så mange som 10 prosent av Egypts 90 millioner innbyggere. Dette gjør dem sterkere enn pressede trossøsken andre steder i regionen, men ikke sterke nok til at de er trygge i sitt eget hjemland.
Ikke siden nyttårsangrepet mot en kirke i Alexandria i 2011, der minst 21 mennesker ble drept, har egypterne opplevd et så voldsomt angrep mot en kirke. Egyptiske kristne har likevel måttet tåle mange tunge slag de siste årene. Det er bare to måneder siden de markerte femårsminnet for Maspero-massakren, der hæren slo til mot kristne demonstranter i Kairo og drepte 27. Det er bare tre år siden landets kristne ble utpekt som syndebukker etter president Mursis fall og ble gjenstand for en hevnkampanje der kirker og kristnes eiendommer ble ødelagt over hele landet. Det er bare ett år siden IS skar strupen over 21 egyptiske arbeidere på en strand i Libya.
Søndagens angrep er likevel i en egen divisjon. Både på grunn av omfanget og fordi det rammet selve hovedsetet til de koptisk-ortodokse kristne. St. Markus-katedralen er hovedsetet til pave Tawadros II. Var det noe sted de skulle kjenne seg trygge, så var det her. Politioppbudet rundt kirken var massivt. Så viste det seg at politiet likevel ikke klarte å stoppe den som sto bak – enten det var en person som kastet en sprengladning inn i kapellet, slik det egyptiske nyhetsbyrået MENA hevder. Eller en kvinne som satte fra seg en bombe i en veske, slik øyenvitner ifølge nyhetsbyrået AP mener det har skjedd.
At terroren slår til ved pavestolen, er en tung symbolladd handling. Det sprer frykt i den koptiske befolkningen. Selv om president Sisi nå har erklært tre dager landesorg, er det mange som stiller spørsmål ved hans vilje og evne til å forsvare de kristne. Angrepet ved den koptiske katedralen kommer for øvrig samtidig som president Sisi kjemper på flere fronter. De økonomiske reformene hans har satt sinnene i kok blant de fattige. Tusener er satt i fengsel i hans forsøk på å få has på Det muslimske brorskapet, mens han også strever med å få kontroll på en IS-gren i den nordlige delen av Sinai.
Mange kristne, inkludert pave Tawadros II, satte sin lit til general Abdel el-Sisi, da han styrtet president Mursi sommeren 2013. Dette skjedde etter kun ett år med Det muslimske brorskapet ved makten. Det ene året ble av en egyptisk kirkeleder beskrevet som «et svart år», i et intervju med Dagen tidligere i år. Nå opplever et økende antall kristne at Sisi har sviktet.
Les:Kristne barn diskrimineres
Én ting er at de kontroversielle blasfemilovene er blitt gjenopplivet under Sisis styre, noe som også har sendt flere kristne i fengsel. Enda flere er blitt ofre for lovløshet og religiøse motsetninger på den egyptiske landsbygda. Gang på gang er kristne blitt angrepet av voldelig mobb. Mange av angrepene har kommet etter rykter om at kristne har planer om å bygge kirker, eller påstander om romantiske forhold mellom kristne menn og muslimske kvinner. Dette skjedde blant annet i mai da syv koptiske hjem ble satt fyr på og en eldre, kristen kvinne strippet naken og dratt gjennom gatene, etter rykter om at sønnen hadde et forhold til en muslimsk kvinne. 30. juni skjedde det igjen: Fire koptiske hus i en landsby i Øvre Egypt ble vandalisert etter rykter om kirkebygging.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En knapp måned etterpå gikk president Sisi ut og fordømte voldsbølgen mot kopterne. I en TV-tale snakket han om viktigheten av nasjonal enhet og likskap for loven. Men allerede dagen etter, fredag 22. juli, gikk en mobb løs på hjemmene til kristne i enda en landsby.
25. november skjedde det nok en gang: Muslimer i landsbyen al-Nagameesh i provinsen Sohag i Øvre Egypt mistenkte landsbyens kristne for å bruke et eldresenter til kirke. Etter bønnen i den lokale moskeen gikk en folkemengde ut i gatene og angrep senteret og flere andre hus.
Les:Feirer gudstjeneste på byggeplass
Kirkebygging har vært, og er, en svært kontroversiell sak i Egypt. 30. august vedtok parlamentet en ny lov for bygging og renovering av kirker. Den nye loven kan virke som et fremskritt, men flere punkter i lovteksten blir kritisert. Blant annet heter det at provinsguvernøren må ta hensyn til den offentlige ro og orden når han vurderer søknader om kirkebygg. I et land der selv rykter om kirkebygging kan sette landsbyer i brann, er man redd for at det fremdeles vil bli svært vanskelig å få byggetillatelse.
Biskop Makarios i bispedømmet Minya har tidligere uttalt at Egypts kristne opplever seg som annenrangs borgere. I tillegg til stadige brudd på religionsfriheten, diskrimineres de på arbeidsmarkedet, i utdanningssystemet og ikke minst når det gjelder rettssikkerhet. Den svært uheldige tradisjonen med forsoningsmøter, der ofre og gjerningsmenn tvinges til å møtes og forsones, undergraver kristnes rettssikkerhet. I mange tilfeller har kristne måttet be angriperne om tilgivelse for å ha provosert dem, mens de som angrep hus og kirker har sluppet straff. Konsekvensen når straffefrihet på denne måten blir satt i system, er at de kristne blir fritt vilt. Angriperne vet at de risikerer svært lite med å angripe de kristne.
Etter angrepet på katedralen i Kairo, ser vi at folk nå krever rettferdighet. De krever at angrepet blir etterforsket og at de skyldige blir stilt for retten. Likhet for loven er en absolutt forutsetning, hvis de kristne skal ha en fremtid i Egypt.
Les:Han bygger Guds rike i Egypt
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
