Bildet viser Pride-flagget som cornerflagg på en eliteseriekamp for menn mellom Tromsø mot Odd på Alfheim Stadion denne helgen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, NTB scanpix

For frihet, mot Fri

torsdag 5. juli 2018

Lederartikkel

Det mange opplever i dag er at Pride og Fri forsøkes gjort til synonymt med støtte til homofiles rett til å leve åpent og fritt. Men det ligger så mange kameler innbakt i denne bevegelsen at de blir fullstendig umulig å svelge for veldig mange mennesker.

Visse spørsmål er det umulig å svare enkelt på. Om du er en ærlig skattebetaler vil du for eksempel få et problem med å svare «ja» eller «nei» om noen spør deg «Har du sluttet å snyte på skatten?». For å komme seg ut av knipa må man naturligvis se på spørsmålet i seg selv. Du har aldri snytt på skatten, så forutsetningene for spørsmålet er feilaktige.

Dette er selvsagt bare en morsom retorisk øvelse. Men den minner litt om noe av det som foregår rundt Pride-markeringene som i disse dager går av stabelen. Pride er blitt en påstand som man må være enig eller uenig i. Er du for homofiles rettigheter må du kjøpe hele pakke med Fri, Pride og full normoppløsning.

Det fikk Lyn-spiller Hilde Gunn Olsen merke da lagets kamp mot Vålerenga skulle innledes med en markering i tilknytning til Pride-uken. Olsen vil ikke assosieres med organisasjonen Fri sin agenda, og lot derfor være å delta. Konsekvensen ble at hun måtte svare for seg til Bergens Tidende.

Det er selvsagt naturlig at pressen kontakter en fotballspiller som ikke deltar i en slik markering, og Olsen svarer meget godt for seg. Hun sier at hun gjerne spiller på lag med mennesker av homofil legning, og at hun ikke har noe imot homofile.

Det hun derimot har et problem med er organisasjonen Fri. «Fri representerer en kampanje mot at sex skal være forpliktende og omfattet av normer», sier fotballspilleren til BT. Hun elsker å spille fotball, men vil heller legge opp enn å øke legitimiteten til Fri.

Poenget for Olsen er altså ikke å være mot enkeltmennesker som velger annerledes, men å nekte å støtte en organisasjon som driver et intenst lobbyarbeid for en radikal samfunnsendring. Riktignok presiserer NFF at aksjonen ikke var i regi av Fri, men det er en distinksjon som de færreste vil gjøre midt under Pride, et arrangement i regi av Fri.

Denne saken kan godt sees i sammenheng foreldreparet som nylig fortalte i denne avisen om hvorfor de holdt barna sine hjemme fra en Pride-markering i barnehagen. Heller ikke de næret noe hat mot homofile eller ville reversere noen åpenhetskultur.

De ville bare ikke at barna deres skulle bli trukket inn i en verden av problemstillinger som ikke engang voksne ser ut til å håndtere særlig godt. Pride handlet for dem om noe mer og helt annet enn det barnehagen mente.

Når man opptrer som en majoritetsaktør, slik Fri gjør, så må man passe på å legge av seg offerrollen og gi plass til motstemmer. Fri har trukket menneskets frihetslengsel inn i det absurde og fullstendig normoppløsende. Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at dette kan være farlig både på samfunnsnivå og individnivå. Det burde ikke være selvsagt at en slik organisasjon skal få male byene våre i sine farger.

Det mange opplever i dag er at Pride og Fri forsøkes gjort til synonymt med støtte til homofiles rett til å leve åpent og fritt. Men det ligger så mange kameler innbakt i denne bevegelsen at de blir fullstendig umulig å svelge for veldig mange mennesker.

Det burde det offentlige så vel som næringslivet være flinkere til å anerkjenne når de vurderer hvor Fri skal slippe til i det offentlige rom.