KULTUR: Gjennom Norges historie er Bibelen i særklasse den boken som i størst grad har formet kulturen, verdiene tenkemåten og språket vårt, skriver Dagen på lederplass.  Foto: Dagen arkiv

Boken om Jesus

tirsdag 30. mai 2017

Lederartikkel

For å forstå Bibelens betydning, må vi først og fremst forstå Bibelen som Guds ord.

De fleste som deltar regelmessig på kristne møter og gudstjenester vil antakelig kjenne seg igjen i inntrykket av at kvinner utgjør flertallet i forsamlingen.

Derfor er det overraskende at menn under 25 år leser mer i Bibelen enn unge kvinner gjør. Dette kom frem i forskningsrapporten som KIFO har utarbeidet sammen med Bibelselskapet. Rapporten ble presentert i går.

LES SAKEN HER: Unge menn bruker Bibelen mer enn unge kvinner

Bibelselskapets generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen påpeker at eldre tradisjonelt har lest mer i Bibelen enn de yngre, og at kvinner har lest mer enn menn. KIFO-forsker Tore Witsø Rafoss vurderer funnet som oppsiktsvekkende, og viser til at kvinner for rundt 30 år siden leste betraktelig mer i Bibelen enn menn gjør.

Umiddelbart er det ikke så lett å få øye på opplagte årsaker til denne utviklingen. Derfor hadde det vært nyttig med mer forskning på dette området. Gårsdagens rapport, basert på kvantitative data, skal etter planen følges opp av flere kvalitative rapporter. Dermed vil vi forhåpentligvis etter hvert også få mer dybdekunnskap om hvordan og hvorfor nordmenn leser i Bibelen.

Et annet interessant funn i undersøkelsen er sammenhengen mellom utdanningsnivå og bibellesning. De som leser mest, er de med høyest utdanning. Også dette vil være overraskende for mange.

Generelt har mange antatt at religiøsitet avtar etter hvert som både velstand og kompetanse øker. Slik er det altså ikke uten videre. I vårt utdanningssamfunn er dette særlig aktuelt, og vel verdt å studere nærmere.

Et tredje funn som det er verdt å undersøke videre, er forholdstallene i henholdsvis Den norske kirke og frikirkene. De sistnevnte utgjør en liten gruppe i den samlede befolkningen, oppunder fem prosent, men utgjør nærmere en tredjedel av dem som leser i Bibelen ukentlig.

Siden rundt tre av fire nordmenn fremdeles er medlemmer av Den norske kirke, blir det vanskelig å sammenligne medlemsmassen i folkekirken med medlemsmassen i frikirkene. Men forholdet til Bibelen sier likevel noe om hvor det blir dannet grunnlag for fortsatt aktivitet og vekst.

LES OGSÅ: – Bibelen 
er blitt 
stueren

«Boken om Jesus er boken for meg. Der møter Gud meg og viser meg vei», synger vi i en kjent barnesang. Gjennom Norges historie er Bibelen i særklasse den boken som i størst grad har formet kulturen, verdiene tenkemåten og språket vårt.

Denne rollen har Bibelen først og fremst fått i kraft av sin egenart som veiviser til livet. Bibelen er rik på litterære kvaliteter, på filosofiske og moralske lærdommer. Men for å forstå Bibelens betydning, må vi først og fremst forstå Bibelen som Guds ord.

Det er umulig å forklare Bibelens kolossale utbredelse internasjonalt og historisk uten å legge til grunn at mennesker i denne boken har ment å kunne bli kjent med den levende Gud.

«Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti», leser vi i Salme 119. Gjennom å møte Gud i hans Ord kan også vi i dag få erfare at denne boken virkelig er Guds gave til oss, og at «alle som vil kan få hjelp av Guds ord.»