«Et frontalangrep på kirkens vesen»
Politiseringen av kirkevalget i Sverige er til skrekk og advarsel.
«Kirkevalgets vinnere er de politiske partiene», konstaterer vår svenske kollega ognavnebror Dagen etter søndagens kirkevalg i Sverige.
Den politiske innblandingen iSvenska kyrkans indre liv er et vedvarende eksempel til skrekk og advarsel. Når et kirkesamfunn styres av interesser som ikke har noen forpliktelse på kirkens tro og lære, må det gå galt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Da jeg leste valgmanifestene, var det som om Jesus Kristus var forsvunnet allerede i opptakten til valget. For der står det knapt noe om ham. Og det tror jeg på lang sikt at store deler av kirken ikke synes er rimelig, sier valgforsker Jan Stridtil Världen Idag.
Svenska kyrkan var den første av de skandinaviske folkekirkene som formelt ble selvstendig. Allerede ved årtusenskiftet ble statskirkeordningen avskaffet. Det betyr likevel ikke at politikerne har sluppet grepet om kirken.
Foran årets kirkevalg mobiliserte flere politiske partier. Særlig vakte det oppmerksomhet at de nasjonalkonservative Sverigedemokraterna, som ikke minst er omstridt for sin innvandringsmotstand, søkte å få økt kirkelig innflytelse.
De lyktes imidlertid bare med å heve oppslutningen fra 6 til 9 prosent. De store vinnerne er Socialdemokraterna, som økte fra 29 til 30 prosent, og Centerpartiet som økte fra 12 til 14,5 prosent. De som drømmer om en kirke fri for politisk styring, må fortsette å drømme, som svenske Dagen skriver.
Generalsekretær Olof Edsinger i Svenska Evangeliska Alliansen karakteriserte på forhånd det partipolitiske innslaget i kirkevalget som«et frontalangrep på kirkens vesen».
Edsinger mener det må være et felles mål for alle med klassisk kristen bekjennelse å minke partienes innflytelse i kirken. Han påpeker det absurde i at man har partiet og ikke Kristus som høyeste lojalitet når en kirke skal styres.
Underlig nok har Svenska kyrkan også et beslutningssystem som gjør at biskopene ikke har stemmerett i kirkemøtet. De politiske partiene har malt trusselbilder av hva som vil skje hvis ikke flest mulig kommer seg til stemmelokalene. Dette gjør valget til en foreteelse som ikke er et demokrati med religionsfrihet verdig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ordet kirke kommer av det greske ordet «kyriakon» og betyr «det som tilhører Herren», som Edsinger påpeker. Men det kan svenske politikere tydeligvis ikke akseptere.
Dessverre inngår dette i en historisk tendens til autoritære tendenser rundt Svenska kyrkan. Siden 1993 har man ikke kunnet bli ordinert til prestetjeneste hvis man har det tradisjonelle synet om at prestetjenesten er forbeholdt menn.
Og den sosialdemokratiske statsminister Stefan Löfven, hvis kone Ulla forøvrig nå har fått plass i kirkemøtet, kunngjorde i sommer at han mener alle prester må vie likekjønnede par.
Det er mildt sagt urovekkende når politiske krefter på denne måten utøver makt overfor kirken. Da lever kirken i praksis på politikernes nåde. Det er ikke bare et tap for kirken selv, selv om det er ille nok at den blir ribbet for frihet og frimodighet.
Det er også et tap for samfunnet, politikerne inkludert. Kirken blir da så altfor lett et blekt speilbilde av kulturens egne krav og idealer i stedet for å være en frisk og utfordrende aktør som formidler tidløse sannheter og er et kritisk korrektiv.
Dessverre ser det ikke ut til at svenske politikere vil erkjenne dette. I det minste får vi håpe andre land vil lære.
