The Donald
Er det et snev av realisme som nå tross alt er i ferd med å sige inn hos de republikanske velgerne?
Primærvalget i Iowa ble en nedtur forDonald Trump. Det første politiske tilbakeslaget ikke-politikeren Trump har opplevd. For til tross for at han ledet på de fleste meningsmålingene måtte han til slutt se seg slått av utfordreren Ted Cruz.
Nå har det ikke manglet på spådommer om nært forestående kollaps for Trump. De har haglet helt siden han i sommer for første gang føk til topps på meningsmålingene etter løfter om å bygge en mur på grensen mot Mexico for å holde ulovlige innvandrere ute.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
ANALYSE:Fisker evangeliske stemmer
Selv trodde vi at han var ferdig allerede i juli da han gjorde det inntil da helt utilgivelige i amerikanske politikk, nemlig å kritisere krigsveteranene. Vietnam-veteranen John McCain fikk passet sitt påskrevet av Trump som kritiserte den høyt dekorerte flygerhelten for å ha blitt tatt til fange. «Jeg liker bedre de som ikke blir tatt til fange», sa Trump som selv tilbrakte årene under Vietnam-krigen med å kjøre rundt i limousin og kreve inn ubetalt husleie for faren som var eiendomsbaron.
Uttalelser som lett ville tatt knekken på en nærmest hvilken som helst annen kandidat, har vist seg å ikke skade milliardæren det aller minste. Det siste halve året har det ikke sett ut som noe har bitt på «the Donald», et uttrykk som nok like mye beskriver fenomenet Trump som personen.
Trump har kunnet skjelle ut alt og alle, inkludert hinte om at en kvinnelig programleder i Fox News hadde mensen. Men meningsmålingene har tikket oppover uansett. Selv ikke de totalt udemokratiske løftene om å nekte muslimer adgang til USA har hatt negativ effekt på opinionstallene.
Fenomenet Trump har avslørt en dyp tillitskrise mellom det politiske etablissementet og velgergrupper på høyresiden i amerikansk politikk. Antagelig er krise et altfor svakt ord. Det har vel snarere vært snakk om et sinne.
Republikanske velger har gitt uttrykk for at de har gått lei av politikere i sin alminnelighet. En stund var det to ikke-politikere som ledet det republikanske racet. Donald Trump hadde på et tidspunkt nevrokirurgen Ben Carson som nærmeste utfordrer på meningsmålingene.
LES OGSÅ:Konservativt tidsskrift langer ut mot Trump
Men det var altså før Iowa. Valgresultatet der kan tyde på at realismen er i ferd med å komme tilbake på republikansk side og at protestbølgen er avtagende.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den som kanskje har aller mest grunn til å være fornøyd med priværvalget i Iowa er kanskje mannen som tok tredjeplassen, Marco Rubio. Hans resultat på 23 prosent var langt bedre enn noen meningsmålinger hadde spådd.
Nå er den cubanskættede kandidaten med for alvor. Og viktigst av alt for mange republikanere, han kan være den som har størst sjanse til å beseire demokratenes sannsynlige kandidat Hillary Clinton i det viktigste valget i år.
Det som alle amerikanere kan delta i. Det som skjer den 8. november.
