Skaperens gode skiller

Den sosiale konstruktivismen skaper forvirring og kaos, skriver Dagen på lederplass.

Flere av de etiske spørsmålene som politikerne diskuterer for tiden, avspeiler hva som skjer når den kristne virkelighetsforståelsen forvitrer.

Utvisking av kjønnskategorier, kunstig befruktning for enslige eller likekjønnede par og eggdonasjon er bare noen av eksempler. Et fellestrekk for disse tingene er at de vitner om en relativistisk og konstruktivistisk tankegang. Ingenting ses som gitt fra Skaperens side. Da blir opp til mennesket å oppfinne og omforme både seg selv og helt grunnleggende kulturelle rammer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES:Mann og kvinne - de grunnleggende kjønnskategorier

Nå åpner programkomiteen iArbeiderpartiet for at barn kan få flere enn to foreldre. «Av hensyn til barnets beste å vurdere om et barn som har flere enn to omsorgspersoner også kan ha flere enn to juridiske foreldre». En vil også åpne «for at foreldrepermisjonen kan tas ut av flere enn de to juridiske foreldrene, slik at flere omsorgspersoner i regnbuefamilier kan ta ut permisjon dersom de to juridiske foreldrene ønsker dette».

NestlederHadjia Tajiksier til VG atNorge med disse forslagene er blant foregangslandene i verden på dette området.

– Vi er opptatt av å ha en familiepolitikk som tar innover seg at familiemønstrene er endret, og at barn lever i ulike familiekonstellasjoner i mye større grad enn før, sier partikollega Anette Trettebergstuen.

LES:Skulle gjerne stått sammen

Vi må nok gi Ap-politikerne rett i at Norge er et foregangsland i familiepolitikken, men det er ikke noe vi bare gleder oss over. Den rådende ideologien på kjønns- og familieområdet har endret seg dramatisk i løpet av særlig det siste tiåret. De langsiktige følgene er mildt sagt uoversiktlige. Selv om politikere gang på gang understreker at det er barnets beste som står i fokus, er endringene åpenbart drevet av voksnes interesser og ønsker.

Fra naturens side – og vi ville si fra Skaperens side – kommer ingen fra at et barn har en far og en mor. Nå kan det av ulike grunner dessverre skje at barnet mister en av dem, men det er noe helt annet at politikerne i praksis fratar barn denne grunnleggende rettigheten.

En kristen grunntanke er at det finnes en orden i skaperverket. Gud har gitt rammer som er gode for enkeltmennesket og fellesskapet, og som gagner oss i det lange løp. Skapelsesberetningen i 1. Mosebok avspeiler på en vakker måte hvordan Gud skaper orden i verden ved å sette skiller. Han skiller natt fra dag, vann fra land, og han skaper mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I syndefallets verden er det mye som ikke er slik det helst skulle være. Det preger oss alle individuelt, og det preger fellesskapet oss mennesker imellom. Vi blir stilt overfor utfordringer som vi må løse på en best mulig måte. Men vi er dypt urolige for følgene av at radikal kjønnsideologi blir omfavnet av et bredt spekter av norske politikere.

LES:Skift kjønn med egenerklæring

Mens Guds gode rammer skaper orden og forutsigbarhet, vil den sosiale konstruktivismen føre oss mot forvirring og kaos. Når et barn må ta stilling til om man er gutt eller jente, ikke kan si at man har en mamma og en pappa og heller ikke hvor mange foreldre man har, er det etter vårt skjønn ikke barnets beste som ligger til grunn.