Meningsfellesskap eller menighetsfellesskap?

Kirkerådets nyvalgte leder sa så klokt noe om at vi ikke har en god uenighetskultur i kirken. Hun har sørgelig rett.

Uenighetskultur er et sterkt og talende ord. Vi har de siste månedene øvd oss på det i kirken. IKirkemøtet ble det stor enighet om et vedtak som sier at dette er vi uenige om, og vi vil at det skal være rom for den som står for noe annet. Vi har øvd oss på papiret – og kanskje i et lukket rom?

Ikke alle lukkede – eller åpne – rom har deltatt eller ønsket å delta i å bygge en god uenighetskultur. Det er med uro jeg registrerer grove karakteristikker og tabloide omtaler av meningsmotstandere i ulike sosiale media. Det gjelder i alle stridsspørsmål kirken tar stilling til.

Ironi er i mange sammenhenger et velkjent virkemiddel, men det er ikke det folk venter i møte med kirken. Derfor er det ikke heller så lett å gjenkjenne ironisk omtale av det som er den enkeltes bibelsyn. Bibelsynet ligger alltid i skyggen bak den enkelte prests beslutning i sin tjenesteutøvelse. Det får tydelige konsekvenser som skaper meningsforskjeller. Vil vi atDen norske kirke skal bli et meningsfellesskap? Jeg vil ikke det. Det vil heller ikke Kirkemøtet.

Kirken er et menighetsfellesskap. Det vil Kirkemøtet at Den norske kirke fortsatt skal være. Og her har vi lenge gjort mye mer enn å øve oss. Det har ikke skjedd bare på papiret eller i et lukket rom.

Nei, i det offentlige rom trer kirken landet rundt, på søndag etter søndag, tydelig fram som kirke, ved at ordet forkynnes og sakramentene forvaltes. Eller sagt med en kortform; rundt ordet og bordet. Det vil vi fortsette å gjøre. Vi har sagt at vi vil ha fokus på kirkens kjernevirksomhet, og det mener vi.

I en lederartikkel i en avis leste jeg noen dager etter Kirkemøtet: «Med mandagens vedtak var det å håpe at Den norske kirke nå skulle gå i takt med resten av samfunnet når den vil likestille heterofile og homofile i vielsesritualet.»

Kirkens mål er ikke å gå i takt med resten av samfunnet i noe spørsmål. Derfor pådrar vi oss vrede når vi mener noe tydelig om flyktningsituasjonen globalt og nasjonalt eller om klimautfordringene. Kirkens oppdrag er å tolke Guds ord inn i vår tid. Det gir ulike tolkninger og ulike meninger. For å klare det trenger vi å utvikle en god uenighetskultur.

Kirken er ikke et meningsfellesskap, men et menighetsfellesskap. For å være det med troverdighet trenger vi visdom og vilje til å sette fokus på det viktigste. Kirkens oppdrag er å forkynne evangeliet så mennesker med ulike meninger kan finne sin plass i fellesskapet rundt ordet og bordet.