Godt rykte, men mister menigheter

Frelsesarmeen 
i Norge har startet fire nye 
menigheter siden 2000, men 
lagt ned ni.

Det er lørdag morgen og ungdomskorpset tilFrelsesarmeen samles for å øve til julekonsert i Bergen 1. korps. Det er ikke lenge til jul, noe som merkes på den høye pulsen. I en halvsirkel i møtesalen sitter 30 ungdommer med ulike instrumenter. Selv om de kjente julesangene høres bra ut, er dirigenten enda ikke fornøyd. Det skal øves hele formiddagen. Her er det ikke rom for dødtid.

Bergen har et relativt stort ungdomsarbeid. I de fleste av Frelsesarmeens menigheter, eller korps som det heter, er det ikke slik.

Marius Holt, Anna Karoline Grytten og Hanne Nilsen synes ikke at det mangler på andre ungdommer i korpset.

– Likevel er det ikke så big deal med ungdomsarbeidet. Det er stort sett leirer som trekker folk, sier Grytten.

Tungvint system

En ny rapport fra organisasjonenSendt Norge viser at Frelsesarmeen har lagt ned ni menigheter i Norge siden årtusenskiftet. Selv om de har etablert fire nye menigheter i dette tidsrommet, kommer de dermed ut med fem færre nå enn de hadde i 2000. Totalt har de 15 kirkesamfunnene som er representert i Sendt Norge etablert 102 nye menigheter siden 2000.

Sersjant Janne Våje Nielsen, konsulent for menighetsplanting, mener at årsaken til tilbakegangen i Frelsesarmeen kan være strukturell. Hun forteller at armeen har et beordringssystem som medfører at offiserer sendes fra sentralt hold. Tidligere har nye korps stort sett blitt startet av offiserer som er sendt.

– Vi trenger vi å få opp dampen når det gjelder grasrotinitiativ. Det trenger ikke kun å være offiserer som starter nye menigheter. Det er for eksempel mange soldater som pendler inn til et mer sentralt korps, men som man kan se for seg kan starte et i nabolaget i stedet, sier hun.

Et problem er at det er kostbart å sende offiserer, samt at de i dag er for få i forhold til de 104 korpsene Frelsesarmeen har i Norge.

– Strukturen har holdt en del menigheter på plass, slik at de ikke har blitt nedlagt, men skal man ha vekst må man våge å satse nytt. Her har vi ikke vært de mest progressive. Skal vi være ærlige har ikke Frelsesarmeen hatt fokus på nye medlemmer på lang tid. Vi har prioritert å holde ved like de eksisterende korpsene, heller enn å starte nytt, sier Nielsen.

– Det handler ikke om å starte menigheter bare for å starte menigheter, men om å vinne mennesker, legger hun til.

Hun påpeker samtidig at rapporten fra Sendt Norge ikke får frem det arbeidet Frelsesarmeen har gjort rundt revitalisering og re-planting.

Hun tror at en av grunnene til at flere korps legges ned, er at det allerede er mange menigheter rundt i landet.

– Vi har mange små korps som stort sett består av eldre mennesker. Det er menigheter som naturlig vil dø ut uten tilvekst. Vi har ikke ressurser til å revitalisere alle menighetene.

Generasjonsskifte

Både Markus Holt og Anna Karoline Grytten har planer om å bli soldater i Frelsesarmeen senere, men ikke offiserer. De tilhører dermed en liten, eksklusiv kjerne som satser på armeen fremover.

Ifølge Janne Våje Nielsen har mange av Frelsesarmeens korps ikke ungdomsarbeid i det hele tatt. Det kom bare 120 deltakere på det landsdekkende sommerstevnet for Frelsesarmeens barn og unge i år.

– Sammenligner vi oss med store kirkesamfunn somNLM ogPinsebevegelsen er vi knøttsmå når det kommer til ungdomsarbeid, men vi trekker ikke inn årene av den grunn, sier Nielsen.

– Vi har en god ungdomsgjeng i enkelte deler av landet. Flere steder har vi også et alternativ til konfirmasjon i kirken. Dette har vært veldig populært i flere år. Til sammen skal det konfirmeres 126 til neste år, sier hun.

Godt renommé

Til tross for at Frelsesarmeen stort sett nyter et godt omdømme og er profilerte i samfunnet, tror ikke Nielsen at dette nødvendigvis påvirker oppslutningen om menighetene.

– Folk kjenner oss godt gjennom det mangfoldige arbeidet vi gjør, sier hun og viser tilFretex og rusomsorgen.

– Derimot er det nok mange som ikke er klar over at vi har menighetsarbeid med gudstjenester i tillegg.

Hun forteller at Frelsesarmeen har signert Sendt Norges opprop om å plante nye menigheter.

– Der satte vi som mål å stifte 400 nye innen 2025. Fordelt på de 15 kirkesamfunnene blir dette rundt 27 menigheter hver. Dette er kanskje ikke helt realistisk, men vi har ambisjoner om å stifte flere nye korps i framtiden enn vi har klart å gjøre de siste 15 årene.

Nielsen påpeker at det i til i år har skjedd en vekst i antall soldater. Selv om denne bare er på 19 medlemmer, er det første gang på 25 år at trenden snur, forteller hun.
 I tillegg til Frelsesarmeen harDe Frie Evangeliske Forsamlinger,Metodistene i Norge ogSyvendedags Adventistene i Norge lagt ned flere menigheter enn de har etablert.