Juss-topper mener Stortinget styrer Høyesterett for strengt

Idet Høyesterett fyller 200 år rettes det fra flere hold sterk kritikk mot at Stortinget bestemmer for detaljert hvor strenge straffer vi skal ha.

– For visse straffebestemmelser styrer Stortinget domstolene i langt større grad enn tidligere. Og jeg synes de har gått veldig langt. Det kan i høy grad diskuteres om det er klokt at politikerne er så detaljerte, sier høyesterettsjustitiarius, Tore Schei, til NTB.

LES: Europeisk kommisjon bekymret for rasisme i Norge

Schei er på langt nær Stortingets tøffeste kritiker, men han «har ikke noe problem med å se at det er delte meninger om det er grunn for Stortinget å detaljstyre domstolene i straffeutmålingen». Uttalelsene faller idet «rikets øverste dommere» skal til å feire Høyesteretts 200 år.

Domstolen som «dømmer i sidste Instans», som det heter i Grunnlovens paragraf 88, har fått ansvaret for å etablere malen som resten av rettsvesenet følger i hvordan lover skal forstås og hvor strenge straffer man bør idømme fra sak til sak.

Høyesteretts vurdering av straffenivåer legges hver dag til grunn når norske domstoler dømmer. Politikernes hardere grep om straffeutmålingen kan derfor ses på som et angrep på en av domstolens kjerneoppgaver.

Mistillit til domstolen

Advokat Halvard Helle, fast forsvarer i Høyesterett fra Schjødt, går lengre enn Schei i sin kritikk. Han mener politikernes detaljstyring på flere områder kan oppfattes som mistillit mot domstolenes evne til å idømme riktige straffer. Da øker risikoen for at ulike forbrytelser straffes likt, mener han.

– Politikerne har gått for langt. Og jeg har vanskelig for å se at en situasjon der vi behandler ulike saker helt likt kan opprettholdes over tid. Før eller siden må man foreta nødvendige korreksjoner, sier han.

LES OGSÅ: – PSTs razzia kan være i strid med Grunnloven

Skal for eksempel en sovevoldtekt straffes like strengt som en overfallsvoldtekt? Og hva med 18-åringen som ligger med en kjæreste som bare er 13 år og ti måneder gammel? Skal han straffes strengere enn en 53 år gammel ordfører som innleder et årelangt, seksuelt forhold til en jente som er eldre enn 14 år?

– Hvis det ikke blir foretatt korreksjoner, er jeg redd politikerne vil gi detaljerte retningslinjer for straffeutmålingen på stadig flere rettsområder. Og det reduserer domstolens mulighet til å idømme korrekt straff, sier Helle.

Riksadvokaten kritisk

Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener at domstolenes rom for skjønn innsnevres «i ikke ubetydelig grad» – selv om Stortinget har presisert at de nye reglene «på ingen måte er ment å rokke ved domstolenes frihet» til å utmåle straff. Det kommer fram i Busch' artikkel i boka Høyesterett gir ut i forbindelse med 200-årsmarkeringen.

«Kort sagt utgjør de angitte normalstraffenivåene i dag meget sterke utgangspunkter for fastsettelse av reaksjonene», skriver han.

Domstolsleder Schei er helt klar på at domstolene er forpliktet til å følge de politiske anvisningene. Det er en naturlig følge av maktfordelingsprinsippet: lovgiverne lager lover, og domstolene dømmer etter dem.

– Men vi har jo fått noen straffer som er veldig strenge. Normalstraffen for voldtekt er fire år. Det er en normalstraff jeg ikke har problemer med. Men selv om voldtekt alltid vil være et alvorlig overgrep som bør straffes stengt, er det likevel forskjeller. Vi har nok eksempler straffer som er blitt vel barske for eksempel i noen såkalte sovevoldtekter og i saker hvor ungdom har vært på fest og vært fulle, sier han.