ID-kort splitter folket og undertrykker minoriteter

Alle land i Midtøsten registrerer innbyggerne etter religion. – Systemet splitter og undertrykker, sier forfatter av ny bok.

Det kan se så tilforlatelig ut: Et lite kort med en rubrikk der det er krysset av for religion. Men det lille krysset får store konsekvenser for folk fra vugge til grav. Det får blant annet følger for skolegang, yrkesmuligheter, ekteskap, arv og skilsmisse. Og det får følger for hvordan du blir behandlet av staten; om du er innenfor eller utenfor fellesskapet.

Som oftest er den religiøse registreringen en enveiskjørt gate: Det er lett å endre religiøse ID hvis man vil bli muslim, men bortsett fra iTyrkia,Libanon ogIsrael er det svært vanskelig – eller umulig hvis man vil forlate islam.

Forfølgelse

I boken «Identity Crisis» viser forfatteren Jonathan Andrews hvordan dette systemet ligger bak mye av forfølgelsen av kristne i Midtøsten.

– Det er også en viktig forklaring på de dype, religiøse splittelsene i regionen, sier han til Dagen på telefon fra England.

Jonathan Andrews er tidligere researcher i forbønns- og nyhetstjenestenMiddle East Concern (MEC). Han ønsket å ta doktorgrad på ID-registreringen, men oppdaget at det ikke fantes seriøs litteratur om temaet. Dermed ble doktorgraden lagt til side. I stedet skrev han boken han selv lette etter, basert på tolv års arbeid i MEC med nettopp dette.

Ille i Egypt

Dagens lesere vil være kjent med to egyptiske konvertitters kamp for å få forandre sin religiøse ID. 2. august 2007 ble Mohammed Hegazy historisk da han gikk til sak mot myndighetene fordi han ikke fikk lov til å endre ID fra muslim til kristen. Ingen hadde gjort noe slikt før. På denne tiden var konen gravid med deres første barn. Hvis Hegazy var registrert som muslim når barnet ble født, ville også barnet bli muslim.

– Å utfordre systemet med religiøs registrering ble i seg selv tolket som en krenkelse av islam, registrerer Jonathan Andrews i boken.

LES:Ble han tvunget tilbake til islam?

For noen uker siden ble det kjent at Mohammed Hegazy nå er løslatt fra fengsel – og at han i et videoopptak sier at han har gått tilbake til islam. Også konvertitten Maher Gohary, som gikk til sak for å få endre religiøs ID i 2008, tapte og skal senere ha gått tilbake til islam.

Verst i Jordan

Det er likevel ikke iEgypt problemene er størst. På spørsmål om hvilket land det får størst konsekvenser å skifte tro, svarer Andrews overraskende Jordan, et land der kristne har relativt stor frihet. Men denne friheten gjelder de historiske kristne, ikke muslimer som konverterer.

– Jordan er verst når vi ser på rettssystemets behandling av konvertitter fra islam til kristen tro, sier han og forklarer hvordan konvertitter mister alle borgerrettigheter.

En konvertitt fikk ekteskapet annullert, han mistet omsorgen for barna og kunne ikke lenger inngå juridisk bindende kontrakter som lån og forsikring. Ja, ikke en gang telefonabonnement kunne han tegne.

– Han var ikke lenger en juridisk person. I teorien kunne hvem som helst stjele eller forgripe seg mot ham uten å bli straffet, sier Andrews.

LES OGSÅ:Feirer gudstjeneste på byggeplass

Religiøse domstoler

Historisk har ideen om religiøs registrering blant annet røtter i millet-systemet i det ottomanske imperiet, et system som gav minoritetene et visst indre selvstyre, og også la grunnlag for diskriminering. Men det går lenger tilbake enn som så, allerede i det persiske riket på 300-tallet fantes en lignende ordning.

Fremdeles registrerer alle landene i Midtøsten innbyggerne etter religion. Religiøs tilhørighet bestemmer ikke minst hvilken familielov man er forpliktet til å følge; om det er islamsk sharia-lov, kristen kirkerett eller jødisk halakha-lov. I mange land finnes det ikke noe sivilt system for dette.

Dette betyr blant annet at de som vil gifte seg med en som tilhører en annen religion, kan få problemer. Det betyr også at folk som tilhører religioner der skilsmisse er forbudt, som koptisk-ortodokse kristne, noen ganger konverterer til islam for å få lov å skille seg. Messianske jøder er en av gruppene som kan få problem med å gifte seg, fordi de religiøse myndighetene vil se på dem som frafalne.

– Det finnes mange eksempler på at den religiøse registreringen blir brukt som kontrollmekanisme på en manipulerende måte fra arabiske til jødiske ledere, sier Andrews.

LES MER:Trangere kår for menneskerettigheter

Dette viser at systemet med religiøs registrering er en utfordring for langt flere enn konvertitter fra islam. Men forfatteren har også snakket med kirkeledere som ser positive sider ved systemet. Mange ønsker å beholde det, fordi de mener registreringen er viktig for å bevare folks bevissthet om sin kristne identitet.

– Jeg vet hvem jeg er prest for, hvem som tilhører flokken min og som jeg har ansvar for, sier en kirkeleder i boken.

Undergraver enheten

Selv ser Jonathan Andrews atskillig flere ulemper enn fordeler med religiøs registrering. Det resulterer i ulik behandling i rettssystemene, kan få underlige utslag i valgordningene og forårsaker diskriminering i arbeidslivet. I mange land er det et «glasstak» i offentlig sektor, der det er vanskelig for kristne og andre minoriteter å få høyere stillinger, fordi de blir sett på med mistenksomhet.

Andrews understreker at det ikke bare får negative konsekvenser for enkeltmennesker, men for hele samfunnet. Han peker blant annet på at manglende tillit mellom gruppene svekker den økonomiske veksten, og at segregering legger grunnlag for diskriminering og vold. Det siste ser man talløse eksempler på, blant annet i Egypt, Irak, Syria og Jemen.

LES OGSÅ:De kristne barna diskrimineres

Til syvende og sist mener han at religiøs registrering splitter folket og undergraver den nasjonale enheten.

– Det fører til dårlig styresett, korrupsjon og nepotisme. Det var nettopp dette den arabiske oppvåkningen tok et oppgjør med.

Han opplever at demokratiopprøret i stor grad handler om at folk vil bli behandlet som borgere, med likhet for loven uavhengig av etnisitet, kjønn, sosial bakgrunn, utdanning eller religion.

Lyspunkter

– Ser du lyspunkter noe sted?

– Ja. I Egypt har man for eksempel løst problemet med re-konvertering. Der får kristne som av ulike grunner har konvertert til islam, lov å konvertere tilbake igjen. Den egyptiske nasjonalforsamlingen har diskutert å ta religiøs tilhørighet vekk fra ID-kortet. Selv om det er langt frem, er det positivt at det blir diskutert. I de palestinske områdene ble religion fjernet fra ID-kortene i 2014.

LES MER:Egypts ex-kristne får bli kristne igjen

Andrews nevner også irakisk Kurdistan og Algerie, der konvertitter har relativt stor frihet, men likevel ikke får lov å endre religiøs ID.