Ble han tvunget tilbake til islam?

Vil ikke – eller klarer ikke – egyptiske myndigheter å beskytte de kristne?

I tolv år sloss han for kristne konvertitters rettigheter iEgypt. Han viste et voldsomt mot da han gikk til sak mot staten for muslimers rett til å skifte religion. Nå har han selv gått tilbake til islam.

Mohamed Hegazys historie er en fortvilet fortelling om en mann som sloss så lenge han orket. Den viser også at det fremdeles står ille til med religionsfriheten i Egypt.

LES:Vi kristne er ikke kallet til sinne og hevn

Han kom fra en muslimsk familie, men ble kristen som 16 åring. Da han ville forandre rubrikken for religiøs tilhørighet i det nasjonale ID-kortet, begynte hans livs kamp. Dette er et kort som er obligatorisk for alle voksne egyptere. Hvis en kristen blir muslim, er det fort gjort å endre religiøs ID. Men for en muslim er det umulig. For Hegazys sønn innebar dette blant annet at han ikke ville få kristendomsundervisning i skolen, så lenge hans far var registrert som «muslim».

I 2002 ble Hegazy arrestert og torturert. Senere måtte han gå under jorden. I 2007 ble han historisk da han som første egypter saksøkte staten for å få rett til å skifte religiøs ID. I 2013 ble han arrestert igjen, siktet for å ha demonstrert uten tillatelse og for å ha krenket religionen. Siden har han sittet i fengsel, selv om han er frikjent for den første tiltalen og overskridelse av tidsfrister tilsa at han skulle slippe unna den andre.

29. juni i år så det endelig ut som om Mohamed Hegazy skulle bli en fri mann. Advokaten hans, Karam Ghobrail, fikk beskjed om at klienten skulle løslates mot kausjon og kom til fengselet for å bistå. Men Hegazy ble ikke løslatt. I stedet ble advokaten sendt ut på en runddans mellom fengsel, domstol og politistasjoner. Ghobrail sier til nyhetsbyråetWorld Watch Monitor at han er overbevist om at den massive vrangviljen fra så mange offentlige tjenestemenn, skyldtes Hegazys konvertering fra islam.

Så kom sjokket. 30. juli ble det postet en video på YouTube der Mohamed Hegazy sier at han har gått tilbake til islam og at han aldri mer vil uttale seg til media. Om Mohamed Hegazy virkelig har konvertert frivillig, eller om han ble presset til det, er det svært få som vet. Advokaten bruker ordet «umenneskelig» om behandlingen han fikk av fengsel og politi den siste tiden. Derfor skal vi vare oss vel for å dømme ham. Derimot gir saken grunn til å fordømme den manglende respekten for trosfrihet som råder i Egypt. Til tross for at landets nye grunnlov garanterer nettopp trosfrihet, kan altså ikke muslimer skifte religion. I sommer uttalte det muslimske universitetet al-Azhar at konvertitter bør drepes.

LES:Sendte bibelballonger til Sovjetunionen

Som Dagens lesere kjenner til, er det ikke bare konvertitter som har det vanskelig i Egypt. Landets 9 millioner kristne koptere har det også svært krevende. Nylig tok biskop Makarius i Minya i Øvre Egypt sjeldent sterke ord i sin munn, da han sa at diskrimineringen av kristne rir landet som en sykdom. Det handler blant annet om systematisk forskjellsbehandling i skole og arbeidsliv, dårlig rettssikkerhet og ikke minst manglende beskyttelse når kristne angripes – slik det har skjedd mange ganger denne sommeren:

I begynnelsen av juni vakte det internasjonal oppmerksomhet da en rasende mobb mishandlet en eldre kristen kvinne og rev av henne klærne i full offentlighet. Samtidig ble fem hjem brent ned. Dette skjedde etter rykter om at kvinnens sønn hadde et forhold til en muslimsk kvinne.

Etter fredagsbønnen 17. juni angrep en folkemengde kristne hjem i Alexandria etter rykter om at det var startet en huskirke. 30. juni ble kristne hjem i Minya angrepet, også der etter anklager om huskirker. Samme dag ble en prest drept i Sinai av IS-tilhengere. Listen over angrep omfatter også drapsforsøk på tre kristne jenter, en halshogd kristen farmasøyt, en kirke og en kristen barnehage som ble satt i brann, og en mann som ble drept da huset til en prest ble angrepet. Siste uken i juli ble enda flere hjem i Minya angrepet etter rykter om at det skulle bygges en kirke.

Spørsmålet tvinger seg frem: Vil ikke – eller klarer ikke – myndighetene å beskytte de kristne? Vissheten om at de neppe blir straffet, gjør at overgriperne kan gå løs på kristne uten å bekymre seg. Det råder en straffefrihetskultur som bunner i en usunn tradisjon med tvungne forsoningsmøter mellom ofre og overgripere. Disse har ofte gjort at gjerningsmenn slipper ustraffet unna. Kirker kan brennes, eller en løslatelse kan treneres som i Hegazys sak, uten at det får konsekvenser.

Når president Sisi etter angrepet på den eldre kvinnen sa at de skyldige skulle straffes, er dette et positivt tegn. Likedan at hæren i noen tilfeller er satt til å bygge opp igjen kristnes hus. Det er også positivt at biskoper går ut og krever rettferdighet og tar oppgjør med forsoningsmøtene. Og det er gledelig at Egypt nå er i ferd med å få en ny lov som skal gjøre det lettere å bygge og reparere kirker. Lover er likevel lite verd hvis de ikke blir respektert, og hvis myndighetene ikke klarer – eller vil - beskytte de kristne mot angrep fra radikale grupper og altfor sjelden straffer de skyldige.