Presteopprør holder fram

276 ordinerte prester i Den norske kirke venter fortsatt på klargjøring etter Kirkemøtets homofilivedtak. De har skrevet under en erklæring, og flere vil møtes for å drøfte saken.

– Det er kommet fram ønsker og initiativer om å kunne samles, ikke minst regionalt, til samtaler og bønn i den situasjonen som vi er kommet opp i, fortellerRolf Kjøde til Dagen. Han er koordinator for oppropet fra prestene.

– Vi har fått lite nytt å forholde oss til etterKirkemøtet. Tvert om er det gjennomgående signalet nå at vi må lære oss å leve sammen med stikk motsatt lære, forkynnelse og veiledning. Det kan bare skje ved å bagatellisere spørsmålene, legger han til.

Samtale med Bispemøtet

Helga Haugland Byfuglien er preses iBispemøtet. Hun viser til samtalen som Bispemøtets arbeidsutvalg hadde invitert til 6. juni. Der deltok Rolf Kjøde samt to andre representanter for gruppen bak erklæringen.Kirkerådets direktør var også til stede.

– Under dette møtet samtalte vi om ulike spørsmål fra erklæringen. Det ble informert om at Bispemøtet vil utarbeide en veiledning som er klar når Kirkemøtet vedtar en ny vigselsliturgi. Denne vil omhandle ulike spørsmål knyttet til forvaltningen av Kirkemøtets vedtak. Slike spørsmål er valg av liturgi og organisering som følge av presters rett til å avstå fra å vie likekjønnede par. Når det gjelder valgmenigheter innen Den norske kirke, som også er omtalt i erklæringen, er det en sak som Kirkemøtet må ta stilling til, sier Byfuglien.

Klargjøre grunnlag

I erklæringen som prestene har underskrevet, står det at uenigheten om samlivsetikken iDen norske kirke dreier seg om vesentlige sider ved den kristne kirkes lære og bekjennelse. Derfor er det nødvendig å klargjøre grunnlaget for fortsatt tjeneste som vigslede medarbeidere i kirken.

«Når Den norske kirke som fellesskap ikke lenger kan stå samlet i denne saken, er en slik klargjøring viktig. Den nye situasjonen bryter med et entydig læregrunnlag ut fra Den hellige skrift og den økumeniske tradisjon. Dette kan vi ikke være med på å legitimere som uttrykk for kristen tro og kristent liv», heter det i erklæringen. Den er underskrevet av ordinerte prester i Den norske kirke, og de fleste er i aktiv og lokal tjeneste.

Umulig med to syn

Kapellan Tor Olav Varhaug i Høyland menighet i Sandnes er en av de 276 prestene som har skrevet under erklæringen om den kirkelige situasjonen.

– Jeg signerte oppropet fordi Kirkemøtets vedtak om vigsling av homofile par bryter kraftig med den apostoliske lære, forteller Varhaug til Dagen.

Han mener at det ikke er mulig at Den norske kirke kan ha to ulike og likestilte syn på homofil praksis.

– Hvis utviklingen fortsetter, vil det bli et hovedsyn og et syn som blir tolerert i begynnelsen. Jeg er ikke i tvil om hvilket syn som vil bli gjeldende i fremtiden, sier Varhaug.

Etter Kirkemøtets vedtak har det blitt tydelig for han hva som er hans ansvar.

– Det er å forkynne evangeliet og forvalte sakramentene. Dette er mitt ansvar innfor Gud, og dette vil jeg gjøre så lenge jeg får lov. Men jeg kan ikke bestemme hva mine kollegaer skal lære og forkynne, sier kapellanen.

Formidle evangeliet

Rolf Kjøde opplyser at det ennå ikke er fastlagt tid og sted for noen samling for «protestprestene» på nasjonalt plan. Han viser til at det er ulike behov hos underskriverne.

– Vi kan ikke bare fokusere på de dilemmaene som kirkens ledelse nå har ført oss og hele kirken inn i. Vi må tenke og snakke offensivt sammen om det store oppdraget med å formidle evangeliet. Behovet for misjon og bibelsk forkynnelse er jo ikke blitt mindre midt i alt det kirkelige rotet som er stelt i stand.

Kjøde legger til at de også må snakke sammen om hvordan de gjennom sin tjeneste og kommunikasjon ivaretar mange trossøsken med homofile følelser, og som ønsker å leve med sin seksualitet i samsvar med Skriften.

– Deres kamp med dette i en gjennomseksualisert kultur er altfor ofte blitt neglisjert. De trenger våre ører og vår fulle støtte, understreker Rolf Kjøde.

Store dilemmaer

Han viser til at både ansatte og menigheter i Den norske kirke står i store dilemmaer lokalt med spenninger og splittelser knyttet til forkynnelse, opplæring og sjelesorg, særlig overfor unge.

– Premisset for de vedtak som er gjort er at alle nå skal lære å leve i fred og fordragelighet, fordi det er vedtatt at saken ikke skal splitte. Det er likevel ikke slik virkeligheten fungerer. Erklæringen legger et langt større læremessig alvor i saken, sier Rolf Kjøde.

På et landsomfattende plan vil både spørsmålet om supplerende tilsyn og om hvordan de som klassisk troende kan stå sammen i sine ulikheter, være veldig viktige framover.

Ikke noe alternativ

Tor Olav Varhaug ser ikke noe alternativ til Den norske kirke for sin del.

– Jeg tror ikke at jeg vil forlate kirken, men vil stå i tjeneste så lenge jeg får lov. Det hadde jo vært koselig å melde seg ut, og være med i et fellesskap der alle var enige. Men det er ikke den oppgaven vi har fått – for vi skal gå ut i all verden og gjøre folk til disipler. Den norske kirke når bredt ut i vårt folk, og har vært et Guds redskap for evangeliet, sier Varhaug.