Arne Lein. Foto: Norges Handikapforbund

– Barn kan ikke få rett til dødshjelp

Ledere for de funksjonshemmedes organisasjoner tar sterkt avstand fra å godta at barn og unge innrømmes rett til å avslutte livet når det blir for vanskelig.

Torsdag gjenga Dagen den amerikanske jenta Julianas (5) historie. Hun lider av en uhelbredelig og smertefull muskelsykdom, har valgt å si nei til videre behandling på sykehus, og vil heller dø hjemme. Hennes foreldre har snakket med henne om dette, men lar Juliana selv avgjøre om hun vil leve eller dø.

Norske Øyvind Hansen (44) som lider av en lignende sykdom, synes det er rart at små barn skal få ta stilling til spørsmål om liv og død. Den hundre prosent hjelpetrengende mannen sier han har et godt liv, og liker ikke tanken på å legge til rette for at mennesker med svære lidelser selv skal kunne avslutte livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES: Juliana (5) vil dø - Øyvind(44) har samme sykdom og «et flott liv»

Underlig

Styreleder Arne Lein i Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) synes også det er underlig at en femåring kan si at hun vil dø.

– Jeg undres over i hvor stor grad andre har påvirket barnet til å komme til en slik beslutning. I Norge har ikke barn selvbestemmelsesrett når det gjelder liv–død-problematikken. Her i landet er det foreldrene som har barnets samtykkekompetanse, forklarer Lein.

Han sier det er helsevesenet oppgave å hjelpe folk å leve med vanskeligheter og smerter.

Velger livet

– Å gå inn for aktiv dødshjelp, representerer en helt annen forståelse for hva helsevesenet er og skal gjøre. Livet er i seg selv en verdi, og det ville være utfordrende og vanskelig hvis man uttalte seg om når ditt liv er verdifullt nok til å leve eller ikke, sier Lein til Dagen.

– Helsetjenestens funksjon er å lindre smerte, også når det ser umulig ut, og ikke å befri folk fra livet. Det kan være når aktiv dødshjelp godtas, at terskelen om å avslutte eget liv, kan inspirere til nettopp det. Hvis vi kommer dit, har vi tapt skrekkelig mange grunnleggende verdier i vårt samfunn, sier Lein.

Et verdig liv

Generalsekretær i Unge Funksjonshemmede, Lars Rottem Krangnes, synes det er viktig at vi kan ta oss råd til å gi alle mulighet til et verdig liv. Det er Norge forpliktet til ut fra FNs menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon.

– Der slås det fast at også barn og unge med store behov for assistanse, skal så langt som mulig gis samme sjanse som alle andre til skole og utdanning og innen arbeidslivet. Det er utrolig viktig at vi aldri slutter å øke innsatsen for å nå disse ambisiøse målene. Det handler om å ha et verdig og inkluderende samfunn, som Norge skal være, sier Rottem Krangnes til Dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ny strategi

Han opplyser at hans organisasjon er inne i forarbeidet til en ungdomshelsestrategi som regjeringen skal legge fram neste år.

– Tilbudet til barn er ofte godt, mens tilbudet til ungdom som er funksjonshemma, ikke er tilfredsstillende. De møter en del ekstra utfordringer fra et helsevesen, som ikke har et godt nok utvikla tilbud. Vi legger inn ekstra innsats for denne gruppa, sier generalsekretæren.

Han synes de har kommet lenger på dette feltet i Sverige, England og Australia.

– Barn og unge trenger full støtte til å mestre egen diagnose. Det kan forebygge og motvirke unges ønske om å avslutte livet, sier Rottem Krangnes.

Les også
Mener dødshjelp-dokumentar er forsvarligKringkastingsrådet
Les også
Ja til aktiv livshjelp
Les også
Flere demente får dødshjelpPsykisk sykeDemens
Les også
Behandler klager om dødshjelp, sex og partidebattKringkastingsrådet
Les også
– Rene ord for pengene om dødshjelpAktiv dødshjelp