FOR DØDSHJELP: – Vi må få muligheten til å si at en vil ha slutt på livet, i stedet for å ligge nærmest som en grønnsak i flere uker og måneder der, sier Morten Ørsal Johansen, stortingsrepresentant for Frp. Her på Frps landsmøte i 2013.

– Rene ord for pengene om dødshjelp

Morten Johansen (Frp) slår et slag for aktiv dødshjelp. – Endelig sier Frp hva de mener, sukker Kjersti Toppe (Sp).

I går tok Frps stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen til orde for å legalisere aktiv dødshjelp i en kronikk i Dagen.

LES: Legaliser aktiv dødshjelp

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Johansen mener at dagens forbud mot aktiv dødshjelp «går utover de svakeste i samfunnet», som «ikke klarer å avslutte sitt liv selv, eller ikke har muligheten til å avslutte det lovlig i Sveits».

– Det er på tide med en debatt om aktiv dødshjelp, igjen, forklarer Johansen til Dagen om hvorfor han kaster inn brannfakkelen nå. Han sitter i Næringskomiteen på Stortinget.

– Dette var jo rene ord for pengene, sier Kjersti Toppe, Senterpartiets helsepolitiske talsperson, om kronikken.

Hun er kritisk til at Fremskrittspartiet så langt har dysset ned sitt eget standpunkt. Hun hevder at partiet har unngått å snakke om saken i stortingssalen.

– Jeg kritiserer at de ikke har vært tydelige i debatten. Siv Jensen dysser ned saken når vi har debatter i Stortinget. Det synes jeg er kritikkverdig. Frp må stå for sitt standpunkt selv om det er kontroversielt, ikke trekke seg unna av bekvemmelighetshensyn, sier Toppe.

Når Johansen nå tar bladet fra munnen, mener hun han bruker formuleringer som «ganske hårreisende».

– Han drar paralleller mellom velferdsstaten og retten til å avslutte ens eget liv. Den definisjonen av velferd er veldig fremmed for meg, sier Sp-politikeren.

I stabilt sideleie

I 2009 vedtok Fremskrittspartiets landsmøte, omtrent uten diskusjon, å «i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av et strengt lover». Men like før stortingsvalget i 2013 lovet partileder Siv Jensen ikke å arbeide for dette i regjeringsperioden fordi de «ikke ønsker å realisere det spørsmålet».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det ligger i vårt prinsipprogram, men der ligger det godt og i stabilt sideleie, sa Jensen til NRK før stortingsvalget samme høst.

Det til tross for at hun i 2009 var «sikker på at aktiv dødshjelp er vedtatt politikk om seks år», ifølge NRK.

Da debatten om aktiv dødshjelp kom opp i Stortinget i januar i fjor, valgte de fremste tilhengerne av aktiv dødshjelp i Venstre og Frp ikke å si noe. Blant dem var Kari Kjønaas Kjos (Frp), leder for helsekomiteen på Stortinget.

Ny strategi

Nå mener KrF-leder Knut Arild Hareide at Frp har fått en ny strategi rundt aktiv dødshjelp.

– Tidligere har Frp vært tydelig på at det er et prinsipp og ideologisk vedtak, men nå er det tydelig at de kjører saken fram på en annen måte, fordi de ønsker å gjøre det til reell og faktisk politikk i Norge, sier Hareide til Dagen.

KrF-lederen ønsker å bygge lovverket på at livet er ukrenkelig. Han ønsker debatten om aktiv dødshjelp velkommen, men er bekymret over Johansens argumentasjon om at forbud mot aktiv dødshjelp går ut over de svakeste.

– Det er å snu saken fullstendig på hodet. Min bekymring er at en legalisering nettopp kommer til å gå utover svake og sårbare mennesker i vårt samfunn. Hvilket samfunn går vi mot da, når eldre og syke begynner å spørre seg om de er en belastning for samfunnet, kommuneøkonomien og sine nærmeste, spør Hareide.

Sparer energi

Frps helsepolitiske talsperson, Kari Kjønaas Kjos, var ikke klar over Johansens utspill før Dagen tok kontakt i går.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Nei, dette er ikke et koordinert utspill. Men hvem som helst i partiet har lov til å løfte både partiets politikk og det som ikke er partiets politikk. Det er ikke noe underlig, sier Kjos.

– Er det litt feil timing når partileder Siv Jensen har sagt at saken ligger i stabilt sideleie?

– Nei, det betyr at vi erkjenner at vi ikke får gjennomslag i denne perioden og derfor bruker vi ikke energi på saken. Men det betyr ikke at vi ikke kan bruke energi på politikk som vi ønsker oss i framtiden. Det er feil å legge alt som ikke er del av regjeringserklæringen død. Da vet ikke velgerne hva annet vi er opptatt av, sier Frps helsepolitiske talsperson.

Ligge som en grønnsak

Både Kjos og partikollega Johansen har opplevd at nære personer har fått en vanskelig slutt på livet. Johansen mener at hver enkelt som har enorme smerter, etter nøye vurdering, bør få avgjøre om livet bør avsluttes.

Toppe er kritisk til at Johansen tar det som en kjensgjerning at folk lever med uutholdelige smerter. Hun peker på at fortellingene om nordmenn som får assistert selvmord i Sveits ofte handler om folk som ikke føler de har et verdig liv, men de har ikke nødvendigvis store smerter.

– Det er en stor overforenkling å si at smerte er det eneste valget for pasientene. Folk kan begynne å grue seg til å få alvorlige sykdommer. Men det er ikke slik. Helsevesenet er gode på smertebehandling, sier Toppe.

Johansen svarer med at smertelindringen også har sine begrensninger.

– Har du kreft får du smertelindring over lang tid, men de klarer ikke helt å dempe smerten. Til slutt klarer ikke kroppen å ta i mot så mye morfin, og så stopper den. Vi må få muligheten til å ta avgjørelsen om at en vil ha slutt på livet mens man er noenlunde klar i hodet, i stedet for å ligge nærmest som en grønnsak i flere uker og måneder og ha et forferdelig liv, sier Frp-politikeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lar saken modne

Kjos understreker at mange nordmenn er opptatt av aktiv dødshjelp for tiden. Det siste året har det vært en rekke dokumentarer og reportasjer i media om personer som drar til Sveits for å avslutte livet sitt. Før sommeren var Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget på reise til Nederland der de fikk innsikt i tilbudet om aktiv dødshjelp der. Kjos mener at saken må modnes over tid for å framskaffe et flertall i Stortinget.

– En dag er det flertall. Vi bruker tiden som er nødvendig.

Hun understreker at Frp også er opptatt av å gjøre den siste tiden best mulig for døende og alvorlig syke, «slik at så få som mulig har behov» for aktiv dødshjelp.

– Men vi kommer aldri til å klare å gjøre den siste tiden optimal for alle mennesker, uansett hvor god omsorg vi har.

Moralsk riktig?

Hareide tror aktiv dødshjelp vil være et av verdispørsmålene som vil prege valgkampen foran kommunevalget i september.

– Min hovedutfordring til Frp er: hvilken grense har vi egentlig om vi sier at livet ikke er ukrenkelig, spør KrF-lederen.

Frp-politikerne har ikke svar på hvor grensen skal gå nå, men de ønsker en debatt for å finne ut av det.

– Jeg vil spørre hvor moralsk og etisk riktig det er at noen bare ligger i uker og måneder i smerter uten å være i stand til å kommunisere? Jeg har selv sett en person som har vært gjennom det, og det er rett og slett forferdelig. Han sa det rett ut, at han ønsket å få en slutt på det, sier Johansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Aktiv dødshjelp

Aktiv dødshjelp: Eutanasi eller legeassistert selvmord.

Eutanasi: Død ved injeksjon av helsepersonell.

Legeassistert selvmord: Legen skriver ut en dødelig dose som pasienten selv tar.

Passiv dødshjelp: Helsepersonell avslutter eller unnlater å sette i gang behandlingstiltak som vil forlenge pasientens dødsprosess.

Les også
Sang på Stortingets talerstol
Les også
Held dødshjelp-ja for seg sjølvAktiv dødshjelp