Skjerper sin kristne profil

I to år har 19 kristne folkehøgskoler jobbet med å blankpusse sin kristne profil. Det har gitt dem en større ro og trygghet i møte med elevene.

Han blir engasjert og bøyer seg litt over pulten sin, rektor ved Sven Harsten ved Rønning folkehøgskole i Oslo. Journalisten har spurt om det ikke kan virke som om folkehøgskolene går mot samfunnstrenden. Blankpusse sin kristne profil? Det høres umoderne ut. Harsten er ikke enig.

– Vi tror ikke på verdinøytraliteten. Det å ha et godt grunnlag skaper trygghet i møte med andre, med annerledes troende, poengterer han.

– Men hvordan balanserer dere tydeligheten da? Dere har mange elever som ikke er kristne?`

– Det er en ro i å være tydelig, i å kommunisere klart hva man står for. Det er ikke en vanskelig balanse.

LES OGSÅ: Halvparten går på kristne folkehøgskoler

På kurs

Det Harsten snakker om er prosjektet som siden 2013 har vært drevet i et samarbeid mellom UKT-avdelingen på Menighetsfakultetet og Noregs Kristelige Folkehøgskolelag - NKF. Da ble Vegard Holm ansatt som prosjektleder for det hele; «kristen skole i teori og praksis - i fellesskap».

– Vi hadde fått mye tilbakemeldinger fra skolene, vi ønsket å lytte til deres behov, sier daglig leder Tor Grønvik.

– Hvordan skal vi preges av at vi er en kristen skole? Hvordan skal vi være bevisst dette overfor elevene, sier han.

– Men var det en opplevelse av at skolene hadde glemt dette, Grønvik?

– Nei, det var ikke et krise-utgangspunkt. Men et tydelig ønske om å bli bedre.

Han forteller at skolene vil ha litt forskjellige svar på spørsmålene, siden skolene er ulike. Ikke minst er det ulike eiere og tradisjoner. Målet er uansett ikke at alle skal bli like. Det som er målet er at de kristne skolene skal ende opp med en tydelig forståelse av sin egenart.

– Det skal også være en faglighet i prosjektet, knyttet opp mot vår kultur og vår pedagogikk.

Til handling

Vegard Holm forklarer for Dagen at prosjektet er delt i fire. Første semester handler det om å kartlegge elevene på hver enkelt skole. Hva er behovene? Hvem er elevene? Andre semester jobbes det med hvem skolene er som kristne skoler. Grundtvig blir gjennomgått grundig. Hva slags arv har de fra eierorganisasjonene? Hvem er kollegiet og hva slags forhold har den enkelte lærer til tro? Tredje semester er det trospraksis. Hvordan uttrykkes troen? Praksiser kartlegges. Møter, andakter, solidaritetssamlinger og innsamlinger - alt analyseres og gjennomgås. Hvordan bli bedre? Hva skal man satse på.

– Fjerde semester handler om trossamtalen. Folkehøgskolene har veldig tro på samtalen. Dette semesteret øver vi på å snakke om tro. Det er viktig for ungdom å fortelle om livet sitt, om troen sin. Det utfordrer kollegiet til å ha et språk som fungerer, forteller Holm.

Til slutt skal erfaringene samles i en idebank som kan hjelpe andre skoler til å tenke godt og konstruktivt. Erfaringene fra prosjektet skal også publiseres.

– Dette skal ikke være et prosjekt som varer i tre år, så er det slutt. Målet er å bygge opp et miljø med kompetanse på dette. Vi vil ta vare på og bruke erfaringene fra prosjektet, sier Holm.

Uavklart

Rønningen var tidlig ute med sin støtte. Tre lærere følger undervisningen på MF.

– Hvorfor valgte dere å bli med på dette, Harsten?

– Vi hadde allerede et tydelig verdistandpunkt. Til stadighet dukker debatten om religion i det offentlige rom opp, og i Norge er det lite som er tabu. Men det å snakke om det dypeste i våre liv er ikke noe man skal gjøre i det offentlige rom. Vi er stolte av å vise hva vi står for. Samtidig er det helt opp til den enkelte elev å lande på det de selv ønsker. Vi er rause, men tydelige på hva vi står for, sier han.

Harsten forteller at det ikke alltid har vært like tydelig hva enkelte skoler står for. Samtidig som andre har fått på seg at de driver med omvendelse.

– Jeg sier at hvis vi driver med forkynnelse så er det i aktiviteter som ikke er obligatoriske. Samtidig har fellessamlingene et tydelig verdipreg. Alle mennesker har lik verdi, fordi Gud vil ha det sånn.

På Rønningen har de hatt flere muslimer som elever, også praktiserende muslimer. De får fri til å be og fritak fra gudstjenestene.

– Hver sommer har jeg et par telefoner fra elever som vurderer å søke seg hit, men som er skeptiske til det at vi er en kristen skole. Jeg forklarer dem vår praksis og ingen har enda sagt nei til plassen. Flere av de skeptiske har endt opp som stipendiater året etter.

LES OGSÅ: Elever etterlyser mer plass til tro

Bli bedre

Harsten sumerer opp i en setning, hvorfor Rønningen ble med på prosjektet.

– Vi ville ha hjelp til å bli bedre. Det har vi fått.

– Hvilke praktiske konsekvenser får dette, Harsten?

– Alle elevene her vil si at det er fritt frem å tro på hva man vil. Men grunnlaget ligger der og hjelper oss å ta avgjørelser i vanskelige situasjoner. I forhold til ansettelser ansetter vi folk med et kristent og lojalt ståsted. Det endres ikke.

Også for NKF er det viktig at folkehøgskolens «høyde under taket» blir beholdt.

– Men å møte tydelighet er ikke skremmende, hvis det samtidig er en åpenhet og respekt i det, sier Grønvik.