Ydmyke hjerter

Gud har investert så mye i oss at han også vil ha utbyttet. Ikke som en grisk investor, men med sitt gedigne farshjerte vil han ha del i sine barns oppturer og nedturer.

«Er noen av dere vis og forstandig? Da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av den ydmykhet som visdommen gir.

Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd har hatt latt bo i oss. Men nåden han gir er større. Derfor heter det; Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.» (Jakob 3.13 + 4.5 – 6- 10.)

Vi hadde en runde der vi skulle fortelle litt om oss selv. Med ungdommelig selvsikkerhet la den unge mannen ut om sin egen briljans, og toppet det hele med; «og så er jeg skikkelig ydmyk, da». Ordene falt flatt ned i bakken foran ham, og han innså selv at betegnelsen ydmyk ikke er noe man påberoper seg for å toppe skrytelisten.

Jakobs brev er knallhardt og tydelig; er noen vis og forstandig? La det vises i et rett liv som er preget av den ydmykheten som visdommen gir. Det gis lite rom for å briljere sin egen kunnskap i lange debattinnlegg eller skarpe kommentarer i kommentarfeltet.

Det gis lite kreditt for titler og profesjoner. Er man vis og forstandig skal man ikke behøve å skryte av seg selv, hevde sin rett eller sin intelligens. Nei, visdom og forstand må vise seg i hvordan vi lever, våre små og store daglige valg, våre verdier, våre ord og handlinger. Et rett liv.

Alt jeg har tilhører Herren. Det gjelder ikke bare eiendelene mine, men også den jeg er, det jeg kan og det jeg har prestert, alt tilhører Skaperen. Og Gud er ivrig engasjert i livet mitt, Han har investert så mye i oss at han også vil ha utbyttet.

Ikke som en grisk investor, men med sitt gedigne farshjerte vil han ha del i sine barns oppturer og nedturer.Han gjør krav på den Ånd han har latt bo i oss, men takk og lov, større er nåden han gir. Hos Gud er nåden større enn kravene.

Derfor heter det at Gud står de stolte imot, sier dagens tekst. Stolthet fører til fall, sier Ordspråkene, og jeg tenker på Jesu fortelling om fariseeren som stiller seg opp på første rad, stolt og fornøyd med egen prestasjon og tro. Han takket Gud for at han ikke var som folk flest. Tolleren står så vidt innenfor døren og slår seg for brystet og ser stille ned, avhengig av nåde – ikke egen prestasjon.

Så lett det er, å kose seg på første rad i skinnet fra andres beundring, deres heiarop eller mange likes på dine tydelige statuser. Men ser vi opp til hun som ikke kjenner seg hjemme i våre forsamlinger, som holder seg på bakerste rad og så vidt hvisker sin «Se i nåde til meg». De ydmyke finner nåde hos Gud, og Han elsker å løfte opp de som ikke løfter stemmen sin i stolte deklarasjoner av egne bedrifter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I en verden der stadig flere får ytre sine meninger, arenaene for meningsutveksling er flere og lett tilgjengelige, skulle jeg så inderlig gjerne sett at vi som er kristne var preget av den ydmykhet som visdommen gir.

Tenk om vi kunne bli kjent for å ikke ha behov for å hevde oss, bli sett, få likes, bli beundret av andre, men, være mettet av Han som elsker betingelsesløst.

Tenk om kristne kunne bli kjent for å ikke kvesse pennen og slå hverandre med harde ord og sterke meninger, men være forsonlige, fredselskende og rike på den nåden Gud gir oss så raust av.

Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest er den fredselskende, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.

Jakob 3.17

---

Trykk her for å lese flere andakter