Troshistorien totalforandret

Underlig var det at fortellingen endte med Sønnens totale ydmykelse … og med hans totale seier over døden.

De eldste fra Efesos hadde ulik bakgrunn. Noen var jøder med god kjennskap til GT. Andre hadde dyrket avguder, levd i frykt, ofret i templene og kjøpt religiøse souvenirer av sølv, for eksempel små Artemis-templer (Apg 19:24). Det snakket de nok om på fotturen til Milet.

Men misjonærenes fortelling hadde skapt tvil hos dem. Det gjorde inntrykk å høre om den ene Gud, skaperen og oppholderen av alle ting. Og det denne guden nå hadde gjort ved Sønnen, grep dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Underlig var det at fortellingen endte med Sønnens totale ydmykelse … og med hans totale seier over døden. Han døde som et offerlam. Han oppsto som en seirende løve.

De husker også godt det åndelige dragsuget de kjente på som ufrelste da misjonærene og nye kristne vitnet. «Ånden», sa apostelen. «Guds Ånd kaller på dere.»

Det som nå fant sted, varierte fra person til person. Men dette hadde de felles: De kom til tro. De brøt opp fra gamle tradisjoner. De ble døpt. De fant sin plass blant medkristne. Troshistorien tok en totalt ny vending.

Nå var de samlet til «ekstaordinært rådsmøte» i Milet. Hjertene var preget av lovsanger. Takkesanger. Den nye troen – «veien» som de kalte den (Apg 19:23) – ble fulgt av takk og glede (Ef 5:18). Men de var veldig spent.

---

Trykk her for å lese flere andakter.