Syndenes forlatelse
«Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus». (Rom. 8,1)
Henrik Kaarstad, som i sin tid var rektor ved lærerskolen i Volda, spurte klassen sin:
– Hva som er det mest sentrale i kristendommen?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da ingen vågde å svare, sa Kaarstad:
– Kristendom er syndenes forlatelse, syndenes forlatelse, syndenes forlatelse…»
Det var jo også det Luther kjempet for å finne i sin søken etter en nådig Gud. Og når en har fått sett litt av syndefordervet i en selv, blir nøden stor etter nettopp å finne tilgivelse for sine synder.
Luther fant at svaret ikke lå i eget strev, men i tro på det Jesus har gjort.
Mange kjemper likevel her. Vi har så lett for å tenke at tro er noe vi må få til.
Danske Georg S. Geil tar tak i dette i boken «Stille i stormen» og sier:
«Det innerste i livet er ikke et spørsmål om hva mankan – hva mankan holde fast ved, hva man kan føle, hva mankan tro, hvor dypt mankan angre. Det innerste har ikke noe med det åkunne, men med detå få lov til.
Større enn min tanke er Guds nåde.
Større enn mine hender og det de kan utrette, er Guds nåde.
Større enn min vanmakt og avmakt er Guds nåde.
Større enn min tvil, er Guds nåde.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Var det ikke slik, så betydde nåde bare kreditt. Men nå er Guds nåde nåde.
Han som var lydig til døden, gav livet til oss ulydige.
«Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus». (Rom. 8,1)
Trenger du mer åndelig påfyll?
