Sinte ansikt
«Nordavinden føder regn, baktalelse føder sinte ansikt» (Ordspr 25,23).
Å definere grensene mellom baksnakk og fortrolighet kan være vanskelig – særlig når egne følelser og skuffelser blir involvert. Mangelfull visdom har ødelagt gode vennskap.
Det er ikke alt som skal konfronteres, og det vi ikke konfronterer må vi som regel leve med. Noen ganger er det ondskap som er årsak til baktalelse og ryktespredning. Men ikke alltid. Sinte ansikter er en naturlig respons når integriteten vår blir utfordret.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig må vi forstå at det vi oppfatter som baktalelse ofte er uttrykk for mangelfullt mot til å konfrontere og tilgi de som har såret oss.
Jesus ber oss gå til vår bror når vi har en uoverensstemmelse eller «når vår bror synder». Det er altfor mye snakkom mennesker i stedet for å samtalemed den det gjelder. I stedet velger mange å gå til alle andre for å dele sin sårhet eller sin bekymring. Er det rart at det kristne fellesskapet lider?
I mange nettverk sitter vi på detaljert informasjon om hverandre uten å snakke åpent sammen. Dette øker avstanden mellom oss. La oss derfor ikke oppsøke sensitive opplysninger om andre, men heller kontakte dem direkte slik at vi bygger en relasjon i stedet for å undergrave fortroligheten med dem vi burde stå nær.
