Nåden alene
I Romerbrevet 6:1–4 tales det om dette: «Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?»
Det snakkes mye om nåde i dag. Et sentralt bibelord i denne sammenhengen er Efeserbrevet 2:8 der vi kan lese: «For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke nogen skal rose sig. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem.»
Dette peker på noe av det samme som vi var inne på i går. Frelsen må vi ta imot som gave, ikke ved å prestere gode gjerninger. Vi blir altså ikke frelst på grunn av en prestasjon, men Gud krever likevel en reaksjon fra oss for at vi skal bli frelst. Vi må ta imot gaven. Dette betyr imidlertid ikke at vi kan leve som vi vil fordi vi har mottatt Guds nåde.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I Romerbrevet 6:1–4 tales det om dette: «Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?»
Og til kvinnen som ble grepet i hor, men fikk nåde av Jesus, sa han: «Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» (Johannes 8)
Gud tåler ikke urett og høytid sammen, kan vi lese i Jesaja 1:13.
Du kan derfor ikke leve i synd og samtidig kalle deg kristen. Synden må bekjennes og erkjennes som synd. Om ikke er det meningsløst å snakke om Guds nåde.
