Bare sorgfritt og herlig?

Sal. 22: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra meg? Hvorfor hjelper du ikke når jeg klager min nød?»

Løftene om Guds fred og trygghet er ikke en garanti for at livet bare oppleves fredelig, sorgfritt og herlig.

Nei, vi blir utfordret til å leve med livets mange motsetninger og veksle mellom opplevelsen av trygghet, tilhørighet og helhet på ene siden og sorgen, angsten og kampen på den andre siden.

Dette er spenninger som det ikke er lett å stå i. Og det kan til tider føles som om Gud er borte.

Sorgen kan vokse seg til et fjell mellom Gud og oss. Han som var så nær, kan føles fraværende når han trengs som mest.

Sorg kjennes og opplevelse som regel som en følelse av smerte, og vi må våge å være i nærheten av en slik følelse. I slike situasjoner trenger vi en medvandrer. En som går ved siden, og som er villig til å være nær. En som tåler den smerte den som sørger lever i, uten å prøve å endre realitetene.

Men vi kan bidra til å lindre smertene.

Samtale kan også bevisstgjøre det som er vanskelig. Det kan for eksempel gjøres ved å skape gjenkjennelse med andre og legge egen smerte inn i

Bibelens beretninger, for eksempel Davids sorg i Sal. 22: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra meg? Hvorfor hjelper du ikke når jeg klager min nød?»

I disse livsfasene er Gud en medvandrer som gir kraft til å bære smerte og motgang, og til å finne vei i sorgens kronglete terreng.

Trenger du mer åndelig påfyll?