Vandring i lyset?

Det er mange som også i vok­sen alder for­sø­ker å leke blinde­bukk.

«Den som vand­rer i mør­ket, vet ikke hvor han går hen.» (Joh. 12,35)

Jeg hus­ker godt at vi som barn lekte blinde­bukk. Vi fikk bind for øyne­ne, og så snur­ret vi oss rundt. Vi ble des­ori­en­tert, vi viss­te ikke hvor vi be­fant oss, men det ble mye moro ut av det når vi skul­le prøve å få tak i noen av de andre, uten å greie det. Det er jo slik at den som vand­rer i mørke har vans­ke­lig for å finne fram. En går uten å vite hvor en går hen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er mange som også i vok­sen alder for­sø­ker å leke blinde­bukk. Noen leter og fam­ler seg fram uten mål og me­ning. Mens andre ser ut til å lyk­kes, og er for­nøyd med livet. Men synde­fal­lets fak­tum har for­mør­ket evnen til å se at det fin­nes en ån­de­lig di­men­sjon. Frem­de­les er Guds lys å finne, der­for, «Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli ly­sets barn». (Joh. 12,36)

Et nytt år gir an­led­ning til etter­tan­ke og spørs­mål om livet og vand­rin­gen som lig­ger foran. Gud øns­ker at vi skal leve i Hans lys, i tro og til­lit. Jesus er veien, sann­he­ten og livet! Vi skal leve under løf­tet som san­ge­ren gir ut­trykk for:

«Dine løf­ter er mange, din tro­fast­het stor. Vi vil takke, vi vil lov­pri­se deg. Du vår Ska­per som els­ker oss alle på jord. Og vet nøye om vår vand­ring og vei.

Herre, led du oss frem, la oss bli til hjelp for dem, som du viser oss tren­ger en hånd! Gi oss lys til å se, gi oss vilje til å be: Herre Gud, fyll vårt liv med din Ånd.» (Si­gurd Lunde)

Les flere av an­dak­te­ne fra Dagen