Vakre ord og store ord

«Mitt hjerte strømmer over av vakre ord. Jeg sier: Min sang er om en konge. Min tunge er en hurtigskrivers griffel. Du er den fagreste av alle menneskenes barn, nåde er utgytt på dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig» (Salme 45,2–3).

Den aller vakreste

Da Korahs barn skrev denne salmen, må de ha vært dypt grepet. De kjente en stor glede. Hjertene strømmet over av beundring. Frelseskongen, Messias, er den fagreste av alle. Når de prøvde å omtale ham muntlig, ble tungen som pennen til en hurtigskriver!

Vi kjenner igjen uttrykksmåten deres i en sang som fortsatt brukes:

«Det skjønneste i verden som mine øyne så,

er kongen i hans skjønnhet med tornekronen på.»

Korahs barn fulgte ikke denne kongen så langt som til korsdøden. Men ved «nærlesning» av salmen skjønner vi at det som gjør skikkelsen så vakker, er nåden «utgytt på dine lepper». Kongens proklamasjon av nåde blir deres store glede. Denne nåden hører sammen med storverkene han utførte (vers 5). Det var slik han ble «den fagreste». Ikke noe annet menneskebarn eier en tilsvarende skjønnhet.

Dette er sikkert årsaken til at Korahs barn presenterte salmen slik: «En læresalme. En sang om kjærlighet» (vers 1). En læresalme trenger ikke være tørr og teoretisk. Og skjønnheten den beskriver, trenger ikke være ren estetikk. Den kan være fylt av kjærlighet.

Slik er det her. Det er kjærligheten som gjør skjønnheten så stor. Kjærligheten kom til uttrykk ved hans storverk, storverk som formidler Guds frelsende nåde til oss.

De aller største titler

La oss gjøre et sprang til profeten Jesaja. Da han beskrev Messias, begynte han med det lille barnet. Så kom han med noen grensesprengende titler. Her er ikke skjønnheten mest framtredende, men storheten:

«For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste» (Jes 9,6).

Ingen annen har gjennom historien blitt titulert slik. Her er store ord om barnets guddommelighet: Veldig Gud og Evig Far. Han er rådgiveren som gir pålitelige råd for veien vi skal vandre.

Ja, den nåden Korahs barn beskrev, hører også med. For barnet er Guds nådegave til oss. For oss er han født, til oss er han gitt. Adresselappen har en tydelig påskrift. Han kom for syndere (jf. Jes 53). Han er fredsfyrsten som setter oss inn i et fredsforhold til Gud selv – og gir oss inspirasjon til å holde fred med hverandre.

«Mer enn hjertet kan begjære»

Gjennom tidene har også salmediktere brukt vakre og store ord om Jesus. Ikke minst i julesalmer. Ordene deres er som reflekser av salmen Korahs barn skrev om frelseskongen. Og de avspeiler de titlene Jesaja brukte om Messias som nyfødt. De må ha følt seg like oppløftet som Korahs barn og Jesaja.

Jonas Dahl skrev:

«Og finner du ham i krybbens hø som hyrder så,

Da eier du nok til freidig å dø og leve på!»

Er dette overdrivelse? Tusener gjennom historien vil svare: Nei! Det er slik Jesus er! Så avgjørende er han også for oss!

Samme visshet gjennomsyrer julesalmer av Brorson og Grundtvig – og mange andre. De utfolder ofte det paradoksale ved Jesus. Han kom som et spedbarn, men nettopp dette barnet blir vår redning. «Skal da min Gud seg skjule i andres høy og strå»? Ja, det er Gud selv som er kommet til oss.

På Edin Holmes gravstein er et av hans egne vers sitert:

«Den som ham har sett, kan intet friste,

ringe synes siden alt han ser.

Den som ham har sett kan allting miste,

han begjærer siden intet mer.»

Hvorfor slik begeistring? Hvorfor så vakre og store ord?

Fordi han hadde sett det som Korahs barn og profeten Jesaja beskrev. Jesus er ufattelig vakker og ufattelig stor. Han er den største. Frelseskongen i Davids stad. Gitt til oss. Julens høytidsvers sier det samme – med andre ord:

«En frelser er oss født i dag,
i mennesker Guds velbehag,

Gud være pris og ære!

Nå er han født i Davids stad;
den sønn som englene tilba,

velsignet evig være!»

Han ble tilbedt av englene. Nå, i jula 2023, venter han på din tilbedelse.